Helgepraten: Siri Harr Steinvik

Alder: 48 årBor: NesoddenYrke: Utdannet billedkunstner. Har eget atelier og er assistent for direktør ved Norsk filminstituttFamilie: En sønn på åtte årAktuell: Grunneier som tydelig har engasjert seg i Sistien-prosjektet, blant annet gjennom leserinnlegg i lokalavisaIkke en dag uten: Litt pusteromSpiser og drikker: Lettsalta uer er favoritten. Vann, ikke fra flaske, men fra springenReisemål: På ønskelista i tillegg til herlige Frøya-turer: 1) Trene taiji i Kina 2) Se på kunst i New York 3) Shoppe vintage klær i JapanSer: Reportasjer og dokumentarer, drama, skrekk og dystopiske spillefilmer. Graham Norton Show, Kobra på Svt2 og The Kardashians. Og så slipper jeg ikke unna de dårlige actionfilmene kjæresten mater meg medLytter til: P2, Bach, Ane Brun og LP-samlingen med masse forskjellige 80-tallsmusikkLeser: Klassekampen, fagstoff, Karl Ove Knausgård, Vigdis Hjort og Doktor Proktor

Tirsdag denne uka inviterte Frøya kommune til grunneiermøte i anledning Sistien-planene. En av de mange frammøtte var Siri Harr Steinvik. Hun lar seg engasjere, fra Sistien til Edward Snowden.

Hvorfor et stort Sistien-engasjement, Siri?

- Det er på to nivå. Privat fordi Sistien slik den er tenkt nå vil ramme og ødelegge vår familieeiendom veldig og gjøre hagen vår til et offentlig sted. For det andre synes jeg ikke ideen med en slik sti henger på greip. At en idé fra flere år tilbake plutselig vurderes som en realitet igjen, og det uten at man har diskutert hvordan man kan løse saken på best mulig måte. Blir stien lagt langs sjøen vil den ramme mange på sin vei fra Siholmen til Rabben. Det er bedre å si fra høyt og tydelig med en gang enn å mumle i skjegget i ettertid.

Men er det ikke egoistisk å ikke la andre få bruke området?

- Jeg tenker at allemannsretten er helt fantastisk. Det er ingen som skal hindre andre å få tilgang til fjæra, men det er vel ikke i noens interesse å vandre i hverandres hager? For oss oppleves det ikke særlig hyggelig å skulle sole oss, sende barna ut for å leke eller spise middag utendørs hvis det legges en sti gjennom vår eiendom. Det er ikke så trivelig for de forbipasserende heller. Da Rambøll gikk opp trasséen for Sistien, unngikk de instinktivt å gå inn på eiendommen fordi det føltes ubehagelig. Det finnes mange gode og spennende forslag og muligheter for å tilrettelegge for bruk av Sistranda-fjæra uten å lage en vei som skjærer tvers gjennom området. Det er en brutal måte.

Denne uka stilte du på grunneiermøtet. Hvorfor?

- Jeg var i tvil om jeg skulle dra oppover, men jeg er veldig glad for det nå, at jeg dro. Det ble en sjanse til å møte andre grunneiere involvert. For meg er det betryggende å tenke på at flere kjemper samme sak som oss. Det er positivt at kommunen har innkalt til et møte så tidlig i prosessen så vi får høre hva de tenker. Og begge parter ønsker egentlig det samme, tenker jeg: en god, enkel tilgang til Sistranda-fjæra. Nå må vi snakke sammen og finne ut hvordan vi kan løse dette på best mulig måte. Skarpe fronter i et lite nærmiljø er ingen tjent med. Jeg blir utrolig nok optimistisk etter et slikt møte. Det er bedre å møtes ansikt til ansikt å prøve og enes.

Hvordan mener du saken best kan løses?

- Jeg tenker man kan få til både en bedre og billigere løsning med akkurat de samme kvalitetene uten å ødelegge for noen. Jeg skjønner ikke hvorfor man har hengt seg opp i en sti fra a til å som eneste løsning.

Politikerne må komme med et svar på hvorfor akkurat denne løsningen med vei hele strekninga er tenkt å gi folk naturopplevelser. Og hvis det ikke finnes et godt svar på det – se på andre løsninger som gir det samme, men ikke er så ødeleggende. Å etablere tilføringsstier for å lette tilgangen til fjæra er et godt forslag. Og lage områder hvor det er mulig for alle å samles, tenne bål, bade og fiske. Dessuten har Frøya spennende muligheter og kanskje også et ansvar for å fremme sin flotte kystkultur og –historie, dette både til de fastboende og tilreisende, små og store.

Hvis Sistien skal legges langs sjøen hele veien fra Siholmen til Rabben, vil den måtte skjære seg gjennom hagen til Strandtun som Siri eier med sin søster og ei kusine.

Hva er ditt forhold til Frøya?

- Jeg er vokst opp på Orkanger, men pappa er fra Frøya. Jeg har alltid følt en sterk tilknytning til Frøya, mange familiehistorier er anekdoter derfra. Vi bodde på Orkanger, men hadde ingen annen familie der og mor er nordfra, så da ble det ofte vi dro til Frøya. Her har jeg mange gode barndomsminner. Fra bading i Tungvågen til at vi på barnevis surret rundt i fjæra på Rabben og at vi gikk på skøyter på Hamarvatnet. En av episodene jeg husker godt er at bestefar tok meg og kusina mi ut for å fiske. Vi fikk vanvittig mye fisk, blant annet svære lyrer som mamma kunne lage fiskekaker av. Det var stor stas for ei som alltid har vært glad i fiskemat. På vei tilbake rugget robåten veldig. Jeg trodde det var bestefar som tulla med oss og laget bølger for å være morsom før jeg innså det var havet. Jeg fikk opplevd alt fra overflod til redsel og respekt for havet og kreftene i sving den dagen.

På balkongen på Strandtun ca. 1974-1975. F.v.: Siri Harr Steinvik, kusine og medeier av Strandtun Magni Storvik og bestefar Oskar Steinvik.

På femtitallet bygde bestefar "Strandtun" på Rabben som jeg i dag eier sammen med ei søster og kusine. Det er et sted som føles trygt og kjent, som jeg alltid har vært stolt av og glad i. Det føles hjemme selv om jeg ikke har vokst opp der og minner meg på det jeg har blitt fortalt om vår familie. I dag er Strandtun stedet jeg tar med meg gutten min i sommerferiene.

- Selv om jeg ikke har vokst opp på Sistranda så føles Strandtun hjemme for meg, forteller Siri.

Har du kanskje arvet samfunnsengasjementet fra din bestefar?

Bestefar Oskar Steinvik var ordfører i to perioder og politisk engasjert, og i bunnen var han lærer og pedagog som min far. I min familie har det vært naturlig å diskutere og ta tak i saker man bryr seg om. Jeg er en person som lar meg engasjere. Jeg har alltid vært politisk interessert, noe som også brukes i kombinasjon med mitt kunstneriske arbeid.

Hva annet opptar deg utenom Sistien, Siri?

- Jeg er veldig opptatt av hva som skjer i vår tid. Miljøet vårt og hvordan vi endrer vår måte å leve på, hvordan vi kommuniserer og hvilke konsekvenser det får. Blant annet med tanke på den nye digitale hverdagen og de enorme mulighetene for overvåkning.

Du har også engasjert deg i saken til Edward Snowden?

- Jeg har deltatt i en flyplass-aksjon som har foregått i flere andre land. I flere runder har jeg stått på Gardemoen med et skilt som ønsker Edward Snowden velkommen. Blant annet når han har blitt invitert til Norge i forbindelse med hans tildeling av Bjørnson-prisen og Ossietzky-prisen. Han kom ikke (i politisk asyl i Russland red. anm.), men vi synliggjør saken på en effektiv måte uten å si noe som helst. Da jeg sto slik med velkomstskiltet mitt kom plutselig Alan Rusbridger gående ut gaten. Han var sjefsredaktør i avisa The Guardian som først publiserte Edward Snowdens lekkede opplysninger rundt omfattende overvåkning i USA. Han twitret et bilde av meg og i løpet av et døgn var bildet sett av en halv million mennesker. Jeg jobber også med en serie oljemalerier av alle verdens kjernekraftverk. Gamle, monumentale anlegg hvor man har hentet ut profitt, men uten å vite hvordan man trygt skal kunne lagre radiaktivt avfallsstoff i hundretusener av år.

Skjermdump av Alan Rusbridgers tweet av Siri.

Hva gjør dere om Sistien blir å gå gjennom eiendommen deres som dere frykter?

- Da tror jeg ikke vi vil orke å være der mer. For oss mister Strandtun sin verdi, både økonomisk og trivselsmessig. Jeg har ikke troen på ekspropriasjon, men samarbeid og fornuft. Det er en komplisert sak som jeg håper blir grundig gjennomgått, men som jeg heller ikke ønsker skal dra ut i lange drag. Vi er veldig berørte av dette, det er en vond situasjon. For å sitere Astrid, 9 år: "Det går ikke an! Tenk om vi skulle lage vei gjennom deres hage?”