- Jeg frykter at bilen kan presses over i motsatt kjørebane, sier Tor Ole Fjeldberg, som kjører vogntog med isopor for BEWi.

I følge konsekvensutredningen for brua, vil bilene fra Bewi være mest utsatt hvis vinden blir for sterk. Da kan det være nødvendig å stenge brua for å opprettholde sikkerheten spesielt for store og lette kjøretøyer, selv om det antageligvis sjeldent vil skje.

For ett år siden skrev lokalavisa om at veivesenet ikke hadde montert vindmålerutstyr med automatisk stenging på Dolmsundbrua. Det er det nemlig krav om i reguleringsplanen som Hitra kommune har godkjent.

- Brua skal ha system for vindmåling med automatisk stenging ved vind over akseptabel styrke. Dette utføres av utbygger, står det i reguleringsbestemmelsene.

Men ennå er det ikke montert vindmåler på Dolmsundbrua. Det er det sterkt behov for mener de som bruker brua mest.

Lettere lastebiler

Det er spesielt bilene fra BEWi som er utsatt for vind på brua, med rundt 20 passeringer i døgnet. De transporterer fiskekasser i isopor og har ikke den tyngden som for eksempel laksetrailere har.

Fjeldberg har tidligere erfaring med å kjøre semitrailer med laks over Vettastraumbrua, og har det siste året kjørt for BEWi etter at Dolmsundbrua åpnet. Han mener bestemt det må monteres et system som gir sjåførene beskjed om vindstyrken.

- Vi har unngått de verste vindstyrkene så langt, på grunn av at det har vært dårligst vær på tider der vi ikke har kjørt over brua. Men jeg har kjørt over brua i stiv kuling, og det opplevde jeg som ubehagelig. Det går greit å kjøre, men det kjennes godt at vinden presser bilen over på motsatt side, og man må korrigere med rattet. Derfor må det monteres et lysvarslingssystem som kan gi oss en pekepinn på hvor sterk vinden er, sier Fjeldberg.

En tom buss, eller en bil som frakter isopor fra BEWI, er mest utsatt for sterk vind, i følge konsekvensutredningen for Dolmsundbrua.

- Vanskelig å forutsi

- Hvordan ser du for deg at det vil være å kjøre over brua i storm?

- Problemet er at det er vanskelig å forutsi vindstyrken før du kjører opp på brua. Når vi starter fra Frøya så trenger ikke vindstyrken være så ille. Og vi får ingen føling med vindstyrken på brua før vi har kjørt gjennom skjæringen like før brua. Da kan det plutselig være mye sterkere vind på toppen av brua enn du har beregnet. Og kommer det et plutselig stormkast på toppen så kan det godt skje noe. Bilen blåser kanskje ikke over ende, men jeg frykter at bilen kan presses over i motsatt kjørebane, mener Fjeldberg.

Veivesenet: - Ikke behov for vindmåler

I fjor hadde verken Sør-Trøndelag fylkeskommune eller Statens vegvesen noe godt svar til lokalavisa på hvorfor det ikke var montert, ut over at veivesenet mente at det ikke var nødvendig med vindmåling i henhold til veivesenets håndbok om bruprosjektering.

- Men er det noe veivesenet er pålagt å gjøre, som er vedtatt i en reguleringsplan, så må vi ta tak i det og få det gjort, sa Steinar Johansen den gang. Han er veivesenets prosjektleder for Dolmsundbrua.

Men når vi nå snakker med Johansen er det uvisst om vindmålerutstyret i det hele tatt vil bli montert.

- Hva har skjedd siden sist vi snakket med deg for et år siden?

- Det er neppe produsert eller montert. Det har du sikkert registrert, sier Johansen.

Han venter nå på et svar fra Trøndelag fylkeskommune, som eier Dolmsundbrua.

Fremdeles er det bare et varselskilt som advarer om mulig sterk vind på Dolmsundbrua.

- Ganske umiddelbart etterpå gjorde vi både muntlige og skriftlige henvendelser til vår oppdragsgiver fylkeskommunen. Vi ønsker en tilbakemelding om kravet i reguleringsplanen er et pålegg om at vi skal montere det, primært ut fra en kost/nytte-verdi. Reguleringsplanen sier at utstyr for vindmåling skal monteres, men det har i et eller annet ledd i planleggingsstadiet eller byggefasen skjedd noe som har gjort at det ikke ble bygget. Spørsmålet da er - både juridisk og formelt sett – at hvis det viser seg at man ikke har behov for en slik installasjon, som vil medføre store kostnader – er man da likevel forpliktet til å montere det? Dette skulle fylkeskommunen sjekke opp mot fylkesmannen. Det har vi ennå ikke fått noen tilbakemelding på, sier Johansen.

- Den som etter vår mening eier problemet, er fylkeskommunen. Vi har ikke satt i gang noen prosjektering fordi vi først ønsker å få avklart prinsippene i dette, og ikke minst behovet. Og behovet har nå vært aktualisert gjennom et par års drift.

- Så dere mener at det ikke er nødvendig med utstyr for vindmåling?

- Det er i alle fall vurdert slik at det ikke har vært nødvendig å montere det. Det er bare et fåtall bruer som har den type varslingssystem som er beskrevet i reguleringsbestemmelsene. Hvorfor det i utgangspunktet kom inn i reguleringsbestemmelsene har jeg ikke klart å finne ut, og jeg har heller ikke klart å finne ut om det finnes en avtale på at det ikke skal bygges. Derfor har vi snudd litt på det og utfordret veieier på om det er noe de er villige til å legge kostnader i. Eller om de kanskje kan bli enige med Hitra kommune om at de kan sløyfe det fra reguleringsplanen, sier Johansen.

Lokalavisa har i flere uker prøvd å få kontakt med fylkeskommunens saksbehandler uten å lykkes.

- Ikke alltid at reguleringsplanen blir realisert

Karin Bjørkhaug(Krf) var i fjor leder i fylkeskommunens komite for infrastruktur.

Den gang sa hun at hun hadde fått opplyst av fylkesrådmannen at reguleringsbestemmelsene var under revidering, og at det måtte sjekkes ut først.

I følge plansjef Dag Robert Bjørshol i Hitra kommune er det ennå ingen som har tatt kontakt med kommunen med spørsmål om å endre reguleringsbestemmelsene.

- Med forbehold om at den avsjekkingen ikke sier noe annet, så blir vindmåling og bom iverksatt så snart som mulig. Det er bestillingstid på utstyr som kan utgjøre en begrensning, derfor ”så snart som mulig», skrev Bjørkhaug den gang.

Siden har heller ikke hun hørt noe fra verken veivesenet eller fylkesrådmannen om det hun nå kaller en «avstemming» av reguleringsplanen.

- Sist jeg snakket med deg sa du at vindmålerutstyret skulle bestilles og iverksettes så snart som mulig. Står du ved det?

- Det var det jeg fikk opplyst fra rådmannen den gang. Så lenge reguleringsplanen stemte, så skulle det ikke være noe ugrunnet opphold for å få realisert dette.

- Reguleringsplanen stemmer jo, og det har ikke vært noen revidering av den. Hva tenker du om det?

- Jeg tenker at reguleringsplanen sier at det skal være det. Men det er ikke alltid slik at alt i reguleringsplanen blir realisert. Det er det som legges til grunn slik jeg forstår det. Men så vil avstemmingen av reguleringsplanen si noe om det skal gjøres på en bestemt måte, eller om det skal være opp til veieier eller utbygger å gjøre dette. En ting er om det skal være automatisk bom eller manuelle stenging. Det vil ha en konsekvens for prisen, sier Bjørkhaug.

- Vil det si at reguleringsbestemmelsen skal følges, men at det er spørsmål om hvordan det skal gjøres?

- Det er det som ligger i avstemmingen – om det er en reguleringsbestemmelse vi er forpliktet til å følge eller om det er sånn at det er noe kommunen har sagt at man skal ha. Slik jeg forstår det kan en kommune regulere inn ting, men det er ikke dermed sagt at vi bygger og gjør det på akkurat den måten de har regulert det på, sier hun.

- Akkurat. Vil det si at dere kan velge å ikke montere vindmålerutstyr?

- Vindproblematikken er høyst reell

- Det er jeg mer tvilende til. Det er ei høy bru og vindproblematikken er høyst reell. Men spørsmålet er om den skal stenges automatisk når vindmåleren går over en grense, eller om brua skal stenges på en mer manuell måte via veitrafikksentralen. Jeg er overrasket over at det ennå ikke har blitt funnet en løsning. Det ble sagt at det skulle gjøres en avstemming, og så skulle dette gjøres uten ugrunnet opphold.

- Hvem er partene i denne avstemmingen?

- Det er mellom fylkeskommunen som veieier og kommunen som reguleringsmyndighet.

- Men fylkeskommunen har ikke vært i kontakt med kommunen. Har det foregått noen avstemming i det hele tatt da?

- Nå opplever jeg at det er lenge siden dette ble tatt opp. Sånn sett er det på tide å få en status og avklaring på hvordan dette henger i hop. Jeg skal sende av gårde et spørsmål, så skal du få høre når jeg har fått et svar, sier Bjørkhaug.