Det var i starten av 2011 at Tone Beate Meland (44) fra Melandsjøen merket en forandring i det ene brystet sitt.

- Jeg merket at brystvorta trakk seg innover i brystet og tok kontakt med fastlegen min.

Fastlegen sendte Tone til privat røntgen i Trondheim og uka etter dro hun tilbake for å høre hva de hadde funnet ut.

- De så ikke en kul, men grums i brystet. Lymfeknutene rundt, var visstnok i orden.

Siden Privatklinikken trodde at dette kunne dreie seg om en betennelse i brystet, henviste de Tone videre til St. Olavs, hvor hun fikk en ny innkalling til mammografi og ultralyd.

På St. Olavs reagerte de på ordlyden grums, for på bildene de tok, kunne de tydelig se at det var en kul i brystet.

- Da fikk jeg sjokk.

Gråt hele veien heim

Da Tone fikk den tunge beskjeden hadde hun dratt til sykehuset alene.

- Jeg hadde planlagt å gjøre unna noen ærend i byen, men det måtte jeg bare droppe.

På bilturen fra Trondheim til Hitra fór det mange tanker gjennom hodet, sier Tone.

- Du ser for deg alt. Yngste datteren var 11 år, og jeg så blant annet for meg, at jeg ikke kom til å få oppleve konfirmasjonen hennes. Jeg grein hele veien hjem, men samtidig fikk jeg også tid til å tenke over hvordan jeg skulle fortelle det til de hjemme.

Knalltøff beskjed å få

Tone har to døtre som i dag er 14 og 21 år.

- Det var veldig tøft for dem å høre at jeg hadde fått kreft.

Tone ringte skolen til den yngste datteren dag etter at jentene hadde fått beskjeden, slik at de var klare over situasjonen hjemme.

- Jeg hadde god dialog med læreren hennes gjennom hele forløpet.

Eldste datteren skulle på folkehøyskole den høsten, det valgte de at hun skulle gjennomføre.

- Livet måtte gå sin gang selv om jeg var blitt syk.

På sykehuset tok de en vevsprøve av kulen og av lymfeknutene. Deretter tok det seks dager før Tone igjen dro tilbake for å få svar på de nye prøvene. Legen fortalte Tone Beate at hun hadde en kreftsvulst i brystet, med spredning til tre lymfer.

- Selv om jeg var forberedt, var det knalltøft å høre at jeg hadde fått kreft. I grunnen var jeg også perpleks, for det er jo ikke vanlig å få brystkreft når man er så ung, tenkte jeg.

Tilbud om mammografi får man først etter fylte 50 år og jeg var 41, så jeg ble veldig overraska.

[M]

Fjernet brystet

Tone fikk kreftdiagnosen 13. april.

- Jeg husker jeg var veldig spent på hvilken behandlingen jeg skulle gjennom.

Legen ønsket å fjerne hele brystet.

- Jeg hadde et gudbarn som skulle konfirmeres 1.mai i Ulsteinvik og den konfirmasjonen var veldig viktig for meg å delta på. Jeg fikk klarsignal til å være med i konfirmasjonen, før jeg ble operert den 4. mai. Da fjernet de hele brystet og alle lymfeknutene under armen.

Cellegift og stråling i jula

Det finnes flere typer brystkreft og for å individuelt kunne tilpasse behandlingen til Tone, måtte kreftsvulsten sendes til biopsi.

- Tre uker senere, fikk jeg vite at jeg skulle gjennom åtte runder med cellegift og 25 strålebehandlinger.

Første cellgiftkur ble gitt i midten av juni og 13. desember startet Tone med strålingen.

- Jeg var inne til stråling nesten hver dag. Heldigvis hadde jeg en god barndomsvenninne jeg kunne bo hos i byen.

Dette var rundt juletider og da Tone kom hjem lille julaften hadde familien og gode venner pynta og vaska huset til jul.

2. juledag måtte Tone reise inn til byen igjen, for videre stråling.

Verre å miste håret enn brystet

Det verste i forløpet var når håret begynte å falle av, sier Tone. - Det var tøffere å miste håret enn å miste brystet. Brystet var sykt, så det ville jeg ikke ha, men håret, det er en del av identiteten vår.

Håret begynner ofte å falle av etter cellegift nummer to.

- Den dagen jeg skulle inn å få kur nummer to, insisterte en venninne på å være med Tone til sykehuset. Det er jeg veldig glad for at hun gjorde. På vei hjem, orket jeg ikke kjøre lenger enn til Orkanger, for da var jeg så psykisk nede. Da visste jeg at håret mitt kom til å falle av.

Fikk hjelp av søsteren

Dagen etter falt det av dotter med hår.

- Så jeg fikk hjelp av min søster til å fjerne alt håret.  Det var dette jeg grua mest for, men da det var gjort så var det ikke så ille likevel. Å miste håret  er likevel en slags bekreftelse på det å ha kreft. Nå vises det for hele omverdenen at jeg er syk, tenkte jeg.

Etter et år kan man søke om å få rekonstruert bryst.

- Jeg trengte ikke to bryst, det var uvesentlig for meg, sier Tone.

Hun prøvde å gå med brystprotese en stund, men den var plagsomt tung og varm å ha på seg.

I mars i fjor var hun til konsultasjon.

Tone fikk ganske raskt etterpå tilbudet om en operasjon for å rekonstruere brystet, men det avslo hun.

- Et halv år senere fikk jeg tilbudet igjen, og da var jeg moden for det.

Time ble bestilt og 13. januar i år ble Tone operert.

Det tok to og en halv time, og i løpet av den tiden flyttet de hud fra ryggen og ryggmuskelen for å rekonstruere brystet. Deretter fylte de brystet med saltvann.

Operasjonen til Tone var vellykket. - Da jeg våkna fra operasjonen og så hvor bra det hadde gått, var jeg veldig glad jeg hadde gjennomført det.

Kreftfri

Tone er i dag kreftfri, men behandlingen underveis er et tøft løp for kroppen.

- Det er mange bivirkninger, mye frustasjon og ulike utfordringer man kan møte underveis, sier Tone.

En del kreftpasienter får senskader eller plager etter cellegiften og strålingen.

- Jeg opplevde en del kvalme underveis og utmattelse etterpå. Noen får lymfødem, en kronisk sykdom som gir væskeansamlinger i armer eller ben etter kreftbehandlingen, men jeg var heldig og har ikke fått det.

[M]

Antiøstrogen og årlige sjekker

Flere brystkreftsvulster er hormonfølsomme, derfor tar Tone antiøstrogentabletter.

Disse skal hun ta i til sammen fem år. Antiøstrogenet setter Tone i  en kunstig overgangsalder og gir henne en del bivirkninger, men det er en liten pris å betale sier hun.

På grunn av antiøstrogenet, er det også en større sjanse for å få kreft i livmoren, derfor sjekkes livmoren en gang i året. I tillegg går hun til mammografi en gang i året, for å sjekke det friske brystet.

Tone har lyst til å komme med en oppfordring til andre.

- Hvis man oppdager forandringer i brystet, så ta kontakt med fastlegen og få det sjekket ut. Man har ingen garanti for at brystkreft ikke rammer de under femti. Jo tidligere diagnose, jo tidligere behandling.

Tone jobber 40 prosent i hjemmesykepleien på Hitra og 60 prosent som negledesigner og daglig leder ved salong Wi-To på Fillan.

- Jeg har vært åpen med kundene på Wi-To om livssituasjonen min, for jeg synes ikke det skal være tabu å snakke om kreft. For meg har det vært like naturlig å snakke om det, som vær og vind.

[M]

Savnet fagpersoner å snakke med

Da Tone kom hjem fra cellegiftbehandlingen, følte hun seg overlatt til seg selv.

- Jeg hadde fastlegen min, men det var det eneste. Du har familie og venner å snakke med, men ingen fagpersoner oppi det hele og det savnet jeg.

Derfor var Tone en av de som presset på, for å få en kreftsykepleier på Hitra slik det er nå.

Oppfølging hjemme og av pårørende

Enda er det ting det bør gjøres noe med, sier den handlekraftige damen.

Tone mener at det burde gå en automatisk varsling til kreftsykepleieren i kommunen, når noen blir diagnosert med kreft.

- Da kan kreftsykepleieren gi en rask oppfølging til personen det gjelder, når de kommer hjem igjen.

Behovet for å snakke med noen kan raskt melde seg, for det er mange tanker og spørsmål som dukker opp når man  er hjemme igjen, også vanskelige følelser som angst og fortvilelse, sier hun.

Tone forteller at hun også savnet et system som fanger opp de pårørende, særlig når det er små barn involvert.

- Den som blir syk, den står oppi det hele. Da er det mye tøffere for de rundt som er redde for å miste deg. De trenger også noen å snakke med.

Kanskje skulle helsestasjonen hatt en automatikk i oppfølgingen av barn med kreftsyke foreldre.

[M]

Verdsetter livet

Tone var tidligere en turbo, med mange baller i lufta. Da hun ble syk, fikk hun seg en skikkelig oppvekker.

- Man lærer å verdsette livet på en annen måte når man har stått med en fot i graven. For det kunne gått galt.

Prosessen har ikke bare vært enkel, det har også vært tunge dager, men Tone er den type person som er optimistisk og ser lyset i tunnelen, - og på mai konfirmeres yngste datteren Oda.

Tone forteller at hun nå ser fremover.

Denne uka var hun tilbake i jobb for første gang etter brystrekonstruksjonen. I tillegg står hun på valglista til Høyre på Hitra nå i høst. - Jjeg brenner veldig for helsebiten.

Tone har fått beskjed om at det er liten sannsynlighet for tilbakefall, men sjansen er der, sier hun, - derfor er det viktig for meg å leve i nuet og gjør det jeg har lyst til.

Å få diagnosen brystkreft har  gjorde noe med Tone Beate Meland.

- Jeg fikk opp øynene. Livet mitt hadde ikke vært likens i dag, hvis jeg ikke hadde fått kreft.