Regjeringen la nylig fram en melding om utviklingen av norsk havbruksnæring, og vil legge opp til en sterk vekst i arbeidsplasser og sjømatproduksjon i kystnorge og Trøndelag. De neste 35 årene kan/skal Norge få til en femdobling i produksjonen av sjømat.

- Det er viktig å legge opp til en forutsigbar vekst for de som oppfyller gitte kriterier. Dette gir rom for en god planlegging og muligheter for investeringer, og målrettet forskning og utvikling (FoU) og innovasjon. Målrettet FoU og innovasjon er spesielt viktig i denne regionen med stor forskningsaktivitet relatert til havbruk, og en voksende leverandørnæring, skriver regjeringen.

Vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett vil fra nå av knyttes til en handlingsregel basert på et system med miljøindikatorer i produksjonsområder.

- Dagens oppdrettsanlegg påvirker ikke bare sitt eget nærområde. De påvirker hverandre, og miljøet i et større område. Lakselus spres med vannstrømmer. Derfor vil ikke Regjeringen styre produksjonsvekst etter driftskrav på lokalitetsnivå. Vi vil også forvalte ut ifra hva som er en akseptabel samlet påvirkning fra alle anlegg i et større geografisk område. Vi foreslår derfor at hver tillatelse knyttes til et produksjonsområde. Når Stortinget har behandlet meldingen vil Havforskningsinstituttet videreutvikle grunnlaget og hvor grensene skal gå for disse produksjonsområdene, uttaler Regjeringen.

Regjeringen sier at vekst vil vurderes annethvert år, og kapasitetsjusteringen er på 6 prosent.

- Veksten bør fordeles mellom nye tillatelse og økt kapasitet på eksisterende tillatelser. Vekst på eksisterende tillatelser vil være en gulrot for næringen til å oppnå god miljøstatus i produksjonsområdene, mens nye konsesjoner gir mulighet for nye aktører å komme inn i næringen, skriver Regjeringen.

Fiskehelse

Fylkespolitiker Torhild Aarbergsbotten fra regjeringspartiet Høyre er svært fornøyd og mener meldinga legger opp til en kjempevekst i trønderske arbeidsplasser. Men hun er også samtidig godt fornøyd med at fiskehelse blir sterkt vektlagt.

- Som tidligere havbruksveterinær, er jeg nå svært glad for at fiskehelse blir tillagt stor vekt når det gjelder vekstkriterier. Agensfri soneinndelingen er svært viktig for å ivareta og fiskehelsen, og ikke minst med tanke på forebygging av sykdommer. Den nevnte handlingsregelen vil styres etter trafikklysprinsippet som sørger for at veksten bare kommer der naturen kan tåle det; Grønt lys=vekst bør tillates. Gult lys=produksjonsnivået bør fryses. Rødt lys = produksjonen bør reduseres, sier Aarbergsbotten.

· Vi vil bort fra at det er «skjønnhetskonkurranse» og tilfeldigheter i tildeling av nye konsesjoner. Regjeringen ser i utgangspunktet for seg en auksjonsmodell, men er åpen for å se på andre alternativer (f.eks. prekvalifisering og deretter loddtrekning) – hvis det blir bare auksjon kan det bli lett for de pengesterke gigantene å skvise ut lokale/mindre aktører, sier hun.

· Uansett er det viktig at vi skaper forutsigbarhet for hvordan både eksisterende og nye aktører kan skape vekst i havbruket, og et rammebetingelsene er stabile. I dag er det for mye tilfeldigheter som råder, og det er uheldig med tanke på de store investeringene som gjøres i næringen og den lange produksjonstiden

· Meldingen forutsetter at vi tar i bruk ny teknologi både til sjøs og på land. Havmerdene til Salmar er en sak som kan løses av departementet uten å gå veien om stortingsmeldingen og jeg har godt håp om at vi finner en positiv løsning, og ta dette kan gå raskt. · Trøndelag med sine teknologimiljøer har et stort fortrinn når det gjelder å bli fremtidens spydspiss innenfor teknologiutvikling for havbruksnæringen. Vi må se for oss at offshoreteknoliene i enda større grad kan deles og videreutvikles for å gi oss en mer bærekraftig havbruksnæring, sier hun.

Mer til kommunene

Regjeringen ønsker at større deler av vederlaget ved tildeling av ny kapasitet eller nye konsesjoner skal tilfalle kommunene, fordi de mener dette vil gi vertskommunene insentiver til å legge til rette for nye lokaliteter for oppdrett.

· Jeg er svært glad for at denne regjeringen har gitt kommunene 50 prosent av vederlaget for nye grønne konsesjoner, noe som betyr mange millioner i kommunekassa. Næringsvirksomhet skal lønne seg. Derfor ser regjeringen på både arealavgift, selskapsskatt til kommunene , og kommer tilbake til dette i forbindelse med revidert lenger utpå våren, sier Aarbergsbotten.

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) sier at forslaget om å la kommunene få en vesentlig del av vederlagene fra konsesjonsveksten er noe næringen allerede har sluttet seg til.

– Selskapene betaler titalls millioner kroner for å få lov til å øke sin produksjon, og vi mener staten burde la disse pengene i sin helhet tilfalle kommunene og i noe grad også fylkene der sjøarealer åpnes for havbruksproduksjon, sier Ystmark. Han sier at som forventet signaliserer regjeringen et mål om vekst i norsk havbruk.

- Vi skal gå nøye gjennom stortingsmeldingen for å se om strategien og verktøyene som lanseres er det som skal til for å sikre en forutsigbar vekst i bransjen, sier Ystmark.

- Sterke forventinger om et positivt resultat for kommunene

Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK), som ledes av Hitraordfører Ole L. Haugen, uttaler at det er positivt at regjeringen fremmer en modell som gir en forutsigbar vekst for næringen og at det skal skje på miljøets premisser.

- Det som ikke ble fremmet, men som (NFKK) hadde klare forventinger om, var en avklaring om arealavgift til kommunene. Dette er nå utsatt til revidert statsbudsjett. For NFKK er det avgjørende at regjeringen fremmer et forslag om en årlig arealavgift i revidert statsbudsjett. Vi minner om at flertallet i kommunalkomiteen på Stortinget vedtok en merknad som slår fast at kommunene må ha en årlig del av verdiskapingen fra havbruksnæringen. Partiene som vedtok dette var FrP, H, V og KrF. At det nettopp er regjeringspartiene med sine samarbeidspartier som har støttet dette prinsippet gjør at NFKK har høye forventninger til et godt resultat i revidert statsbudsjett. NFKK forventer at det kommer en årlig arealavgift som tilfaller kommuner med eksisterende havbruksanlegg og fremtidig anlegg, uttaler NFKK.