For første gang er det gjennomført en Ungdataundersøkelse i øyregionen.
- Resultatene fra Ungdataundersøkelsen viser oss at det står fryktelig bra til med ungdommen på Hitra og Frøya, forteller interkommunal folkehelsekoordinator Kristin Strømskag.
- De er aktive, skoleflinke, målrettede og har gode holdninger.
Samtidig ser man ut fra denne og ulike undersøkelser rundt om i landet, at stadig flere ungdommer opplever økt press.
Depressivt stemningsleie
Et av temaene i Ungdata-undersøkelsen, omhandler psykisk helse.
Ungdommene i Ungdata-undersøkelsen blir spurt om selvbildet sitt og hvor fornøyde de er med livet.
De blir også spurt om de har opplevd depressivt stemningsleie og ensomhet den siste uken.
Med depressivt stemningsleie menes det om man har følt seg ulykkelig, trist, deprimert eller ensom. At man bekymringer seg for mye, føler at alt er et slit, har vært sint og aggressiv, følt seg stiv eller anspent, hatt søvnproblemer eller følt håpløshet med tanke på framtiden.
Frøyatallene
9 % av guttene og 25 % av jentene på ungdomsskolen på Frøya, scorer høyt på depressivt stemningsleie.
10 % av guttene og 22 % av jentene på den videregående skolen på Frøya, scorer høyt på depressivt stemningsleie.
- På Frøya er tallene ganske like for ungdomsskolen og den videregående skolen, sier Strømskag.
Hitratallene
5% av guttene og 28 % av jentene på ungdomsskolen på Hitra, scorer høyt på depressivt stemningsleie.
9 % av guttene og 13 % av jentene på den videregående skolen på Hitra, scorer høyt på depressivt stemningsleie.
- På Hitra ser vi at tallene skiller seg ut og er lavere på den videregående skolen, påpeker Strømskag.
Nasjonal trend
- Dette er det ungdomsarbeiderne i øyregionen, møter i hverdagen. De møter ungdom som opplever stress, press og høye forventninger, sier folkehelsekoordinator Kristin Strømskag.
- Dette er en nasjonal trend. Tallene fra Hitra og Frøya er nesten likedan og er ikke ulik resultatene fra landet forøvrig.
Krysspress
- At ungdom føler et økt indre press, gjør spesielt jentegruppen ulykkelige, sier Marianne Wold Granum, rådgiver barn og unge i Hitra kommune.
- I min lokale yrkessammenheng ser jeg en kobling mellom flere krysspress som vi kan samle i 3 s-er: skjønnhetsideal, sosiale medier og skolepress, sier Granum.
- Vi kan ikke bebreide, eller legge ansvar på den enkelte ungdom sine skuldre. De styrer verken skoleutvikling, reklameverdenen eller medieutviklingen. De er en del av et hele og de henger med så godt de klarer det.
Helst vil de lykkes på alle de tre s-er, sier Granum.
- De vil gjerne ha en kropp å være stolt av, trene en del, følge kleskodene og holde en ytre god fasade.
Noen ungdommer, og jeg drister meg til å si de fleste, er tilgjengelige døgnet rundt på mobil og nett. At de er mer på enn Brannvesenet, er min tanke og bekymring. Dette uroer og forstyrrer også søvnhygienen, noe som i seg selv ikke gir sunn helse, sier hun.
Kan ha sammenheng med rus
En konstant tilgjengelighet kan gi et psykisk press og en følelse av at andre følger deg døgnkontinuerlig påpeker rådgiveren.
- Når de har mange følgere på nettstedene, får de også mange øyne rettet mot seg og kan få en følelse av å måtte fylle en forventning. Ungdom i 2015 er aktive og deltakende på mange områder. Det betyr at de deler oppmerksomheten sin på mange arenaer og følgen av det kan være at det øker tidspresset på lekser og skolefokuset. Allikevel ønsker de å yte godt, men med mindre innsats.
Hvordan takler så ungdom dette presset?
- Da er vi tilbake til det undersøkelser viser, at de bærer det inni seg. Noen blir stresset, noen sinte og noen deprimerte og mister søvn. Det at det registreres en økning i bruk av rusmidler kan ha en sammenheng med presset ungdom utsettes for, men jeg vil ikke tegne klare linjer mellom faktorene.
Prioriter ungdommene
Mange av ungdommene som synes ting er vanskelig, er flinke til å søke hjelp selv. Andre kommer med venner som sier de trenger hjelp, forteller Granum.
- Å snakke med en lærer de har tillit til, helsesøster, psykisk helsearbeider, fastlegen og rådgiver barn og unge, kan være greit for noen. Foresatte står også fritt i å ta kontakt.
Granum sier at foreldre må prioritere tid til ungdommene sine.
- Ungdom er en interessant og klok gruppe, som har tanker om det meste og som også gjerne vil høres. Ungdomstida kommer ikke i reprise, for noen er det de viktige årene som går nå.