Det er mandag ettermiddag og solen skinner i Alfaz del Pi. På kulturhuset er det duket for veldedighetskonsert, hvor Therese Ulvan spiller til inntekt for mishandlede kvinner og barn. Torgrim Holte er konferansier.
En av arrangørene for konserten er Therese Ulvans venninne, Tonje Fjeldberg Elshaug. Begge er hitterværinger. I fjor gjorde Tonje drømmen om å flytte til Spania til virkelighet, og for noen uker siden åpnet hun sin Glimt-avdeling på eksklusive Albir Medical.
- En flott søndags formiddag møtte jeg Elisabeth Skarveland på stallen hvor mine døtre går på rideskole. Det er hun som står bak organisasjonen Hjelp Oss å Hjelpe Costa Blanca. Hun kom bort til meg og fortalte at det var flere damer på min alder som drev med riding der. Jeg meldte meg på ridetur. Det ble mange flotte turer med Elisabeth og meg, og vi fikk veldig god kjemi. Hun fortalte meg flere og flere historier om barnehjemmet og krisesenteret, hvor hun jobber som frivillig.
Mange tragiske historier
Trønderen ble veldig rørt da hun hørte om alle de tragiske historiene til kvinnene og barna som bor på senteret. Barn som hadde blitt seksuelt misbrukt, og mishandlede kvinner som hadde rømt fra voldelige ektemenn og som ikke hadde noe sted å dra, og ansatte som ikke hadde fått lønn på mange måneder fra staten på grunn av den økonomiske krisen i Spania.
-Elisabeth fortalte meg at de var helt avhengige av støtte fra frivillige, og at hun brukte mange tusen av egen lommebok for at barna og kvinnene på krisesenteret skulle få nok til mat og hygieneartikler. Jeg ba Elisabeth om å ta meg med på senteret, og det ble et sterkt møte.
Hun trekker pusten og ser oppgitt ut i luften.
-Jeg ble fortalt at noen av barna var slått dumme, misbrukt og levert på senteret fordi foreldrene ikke ville ha dem. Og at noen av kvinnene kom til senteret kun iført undertøy, sterkt forslått. Tårene rant og jeg ble veldig trist. Tenkte først at dette kom til å bli veldig tungt for meg, men så vridde jeg det om til at dette skulle være noe veldig positivt. Man skal jo gjøre mere enn det som gjør sjelen din glad.
Therese Ulvan hørte om krisesenteret da hun kom til Spania for å synge på Albir Medical under åpningen av skjønnhetssalongen til Tonje. En dag var de på ridetur i skogen, og det var der de begynte å snakke om hva de kunne gjøre for å få inn penger til senteret.
Fullt hus
-Therese sa at hun kunne komme og holde gratiskonsert, sier Tonje. - Hun er en sann engel. Vi hadde få uker å planlegge det på fordi vi raskt satte dato til 13. april. Vi fikk låne Casa Cultura i Alfaz del Pi.
En time før konserten blir parkeringsplassen bak kulturhuset fylt opp. Ved inngangen strømmer folk inn. En gjeng norske damer har kommet i buss helt fra Torrevieja for å overvære konserten.
-Jeg håper det er billetter til alle, sier en av dem opprømt. Vi gleder oss til å høre på Therese Ulvan. Vi så henne på «beat for beat» for ikke så lenge siden. Hun er kjempeflink.
Det blir liv i salen da kveldens gladgutt og konferansier Torgrim Holte erklærer at nå er det like før kveldens stjerne kommer på scenen.
Fortryllende
-Jeg er veldig glad for å se dere alle her i kveld, sier artisten, og jeg er veldig takknemlig for at jeg får være med på dette. Noen ganger er havet så stort og vanskelig å krysse alene. Men sammen, med kjærlighet for hverandre, kan vi få til store ting.
Publikum blir helt stille da artisten åpner konserten med sangen «The Water is Wide». Til og med de små barna -- som frem til nå har løpt rundt overalt -- setter seg ned på trappene foran scenen. Med store øyne vender de blikket mot «svanen».
- Nå skal jeg spille «Nye Gnagsår, Gamle Ski», fortsetter Therese. Jeg har skrevet melodien og en del av teksten. Den ble til fordi jeg ikke kan stå på ski. Da jeg var lita og var med på «Pondusrennet», så kom alle barna i mål, bortsett fra meg. Så de måtte ut i løypa og lete etter meg! Jeg hadde glemt meg bort inni skogen.
I pausen går artisten ut for å trekke litt frisk luft. Hun blir servert et glass vin som hun bare tar et par slurker av.
-Jeg skal jo fortsette å spille etterpå, må ha hodet klart, ler hun.
Therese kan fortelle at hun er utrolig takknemlig for at så mange stilte opp på konserten.
-Jeg tenkte at selv om det bare kom noen, så blir det jo penger av det. Men det ble jo fullt hus, og det setter jeg stor pris på. Jeg vet selv hvordan det er å komme seg hjemmefra etter en lang dag, man er jo sliten.
-Ja, men det er jo ikke hver dag man har anledning til å høre på Therese Ulvan her på Costa Blanca. Det er mange som gledet seg til å høre på deg …
-Det er veldig koselig å høre. Jeg er bare veldig glad for å være her. Dette kommer jeg til å leve lenge på. Jeg har en sånn filosofi at når jeg blir gammel, så skal jeg sitte på gamlehjemmet og kose meg med minnene og ikke angre på det jeg ikke gjorde. Skal heller flire av de flausene jeg tråkket opp i og heller vite at jeg strekte meg der jeg kunne, reiste dit jeg kunne, og møtte alle de fine folka jeg finner på veien.
Priser Tonje
Hun smiler godt. -Å møte personer som Tonje, er en gave. Jeg kjente søsteren hennes fra barneskolen, men Tonje kjente jeg faktisk ikke. En dag leste jeg om henne i avisen, og hun sa blant annet at man må ikke være redd for å satse på drømmene sine. Jeg ble veldig imponert og fikk lyst til å bli kjent med henne. Dagen før jeg skulle holde en konsert, så greide jeg å ødelegge halve øyenbrynet mitt med saks. Jeg så ikke ut! Da stilte søsteren til Tonje opp og fikset det på en to tre, og hun presenterte meg til Tonje. Vi klikket med en gang og siden da har vi blitt verdens beste venner.
Tre spreke, lettkledde mannfolk jogger forbi rett foran oss.
-Oi, dæven, ler Therese. «Myjtty fine fugla her! Itjnå my skjærf og våtta her, nei!
Før hun går inn på scenen igjen sier hun:
-Jeg tror vi kommer til å repeterer dette hvert år. Hadde vært flott å få med seg forskjellige gjesteartister, og så er det jo så fint at disse unge talentene her på Costa Blanca får vist seg frem, som i kveld. Tenk deg hvordan det er for dem å stå på en scene alene for første gang. Jeg er så imponert over dem.
På slutten av kvelden viser det seg at det har blitt samlet inn nesten 50 000 kroner til krisesenteret. Det er ingen tvil om at begivenheten ble en brakende suksess. Tonje smiler fornøyd.
-Det som virkelig rørte meg i kveld var da alle kvinnene og barna fra krisesenteret kom inn gjennom døra med stjerner i øynene. Noen av de turte til og med å gå på scenen og synge og danse. Var ikke mange tørre øyne i salen da, nei.
Trenger mere hjelp
Tonje håper at arrangementet har gjort flere bevisst på at krisesenteret i Altea eksisterer, og at vi trenger all den hjelp vi kan få.
-Vi trenger klær til både kvinnene og barna, og vi tar gjerne imot brukt tøy, sier Tonje. Og vi trenger all slags utstyr, spesielt barnevogner, seter, og spesielt bleier. Bleier er mye billigere i Norge, og jeg betaler gladelig for ekstra koffert når jeg er i Norge og reiser tilbake hit. Noe som jeg gjør en gang i måneden. De som ønsker å kontakte oss, kan gjøre det på Help Oss å Hjelpe Costa Blanca på Facebook.
Hun legger til:
-Jeg må nevne at jeg er så stolt over Elisabeth, Therese og Torgrim. De gjorde en fantastisk jobb. Selv om det kan være trist å involvere seg i slike saker så er det så utrolig meningsfylt. Tenk å få bidra med å berike noen menneskers liv. Det som er viktig er å ha balanse på vektskåla slik at man passer på å gjøre noe veldig positivt hvis man føler seg litt trist og maktesløs. Det handler om å være medmenneske og dele. Ingen blir fattig av å gi.