Det har ikke gått lykkelige eiere av plomme- og andre frukttrær hus forbi at i år var det en blomstring få hadde sett maken til. Selvfølgelig har de samme hageeierne sett for seg bugnende trær til høsten, hvor man kunne plukke inn til både safting og sylting.
Men så blir det kanskje ikke sånn. For noe har manglet. Det har vært lite humler og bier, og kanskje enda mindre av andre insekter. Og insekter må til for å bestøve blomstene på frukttrærne for at det skal bli frukt. Tiden vil vise om det var nok av naturens bestøvere til å gi en god fruktavling.
Ringvirkninger
Og det er ikke bare i private hager en kald sommer med lite insekter kan få uønskede konsekvenser. Også ville bær som blant annet tyttebær og blåbær er helt avhengige av insekter til pollinering. En insektfattig sommer kan derfor få uønskede følger, og katastrofale ringvirkninger for de som skal livnære seg av disse avlingene.
Finner ikke mat
Mange av småfuglene sliter også i år. Langvarig kulde har ført til altfor få av insektene som er nødvendige for at en god del fuglearter skal lykkes med hekkingen.
På nettstedet Fuglevennen.no har det vært urovekkende mange spørsmål i sommer om hvorfor ungene i mange av fuglekassene har dødd. Og svaret har vært det samme; mangelen på insekter har ført til at spesielt meisene, og andre fugler som først og fremst fôrer avkommet med insekter, har slitt med å finne nok mat til ungekullene sine.
Effektive insektbekjempere
Det er snakk om store mengder insekter som må til for å mette de små i reiret, de vel to ukene som må til før ungene er klare til å forlate barndomsheimen.
Et blåmeispar trenger 300.000 insekter (ja, du leste riktig!) for å få et ungekull på ti små på vingene. De insektspisende fuglene er faktisk så effektive insektbekjempere at det i en del større hager og parker er satset på å henge opp kasser som tiltrekker seg småfugler, i stedet for å sprøyte mot insekter som normalt kan gjøre skade på busker og trær.
Trost og stær kan ha klart seg
Om de nevnte meisene sliter denne sommeren, kan det se ut som om stæren og trosteartene våre har bedre vilkår. Riktignok er det kaldt, men all nedbøren har i alle fall ført til at meitemarken kommer opp av jorda. Og det setter stær- og trosteungene ekstra stor pris på.
