Frafallet fra videregående skole har gått noe ned i Norge de siste årene. Av alle de 62.784 elevene som startet på grunnkurs i 2009, så er det 10.037 som har pakket sekkene sine og forsvunnet fra klasserommet med uforrettet sak. Det betyr en andel på 16 prosent – eller hver sjette elev i Norge. For tre år siden var denne andelen oppe i 18 prosent. Bildet er det samme hos oss, men spesielt i Frøya er andelen som slutter fortsatt meget høy.
Andelen som sluttet
Tabellen som vi har fått tilgang til via Statistisk sentralbyrå viser at det var 51 personer fra Frøya som startet med friskt mot på videregående skole i 2009. Dette kan vi slå fast på bakgrunn av deres bostedsadresse ved 16 år. Så det har ingen betydning om vedkommende har gått på skole i Frøya eller for eksempel på Hitra eller i Trondheim. Av disse 51 var det 13 som sluttet i løpet av de påfølgende fem årene. Det betyr en andel «drop out» på drøye 25 prosent i Frøya, som dermed er mye svakere tall enn det norske gjennomsnittet på 16 prosent. Statistikken fastslår dermed at mer enn hver fjerde fra Frøya sluttet på videregående.
Farlig om ungdommen fanger opp feil signaler
Ikke bestått
Videre var det knapt åtte prosent som fullførte, men ikke besto. Dermed er det totalt 33,3 prosent av dem fra Frøya som startet opp i 2009 som ikke har papirer på fullført videregående. Dessuten er det nesten tolv prosent som var registrert som «fortsatt i opplæring». Det betyr at bare 55 prosent har fullført og bestått, enten på normert tid, eller lenger. I hele Norge var denne andelen på 70,8 prosent, så her trekker Frøya godt ned.
Det var 59 personer med adresse i Hitra som begynte på videregående skole i 2009, og SSB-tallene viser at ti av disse hadde sluttet på skolen innen 2014. Det gir en andel på knapt 17 prosent her. Så var det 8,5 prosent som ikke besto, noe som gjør at drøye 25 prosent står uten papirer etter fem år. Videre var 6,8 prosent fortsatt i læring, og dermed 67,8 prosent som har bestått.
- Det er en del som slutter på skolen for å begynne med oppdrett
- Tiltak hjelper
- Det kan være mange årsaker til nedgangen i Norge. På nasjonalt plan har det vært tiltak for flere læreplasser, kvalifiseringstiltak og spesifikke tiltak rettet mot elever som står i fare for å slutte. Videre kan det være lokal innsats på de enkelte videregående skolene. Fylkeskommunenes rolle som aktive skoleeiere er helt avgjørende her, sier Borghild Lindhjem-Godal, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet.
- Tidlig innsats er viktig for å redusere andel som slutter. Både bedre lærerkompetanse, økt lærertetthet og tett oppfølging av elever som har svake resultater på kartleggingsprøver og nasjonale prøver, er viktige grep, sier Lindhjem-Godal.
Den nasjonale satsingen «Program for bedre gjennomføring» er et samarbeid med fylkene om tiltak rettet mot elever som står i fare for å slutte i videregående opplæring og ungdom som står utenfor arbeid og opplæring
- Dette programmet vil gi oss bedre kunnskaper om hvilke tiltak som har effekt, sier Lindhjem-Godal.