Langs veien mot Flatval henger det sykler i hver lyktestolpe sammen med flagg. Stemningen for Tour De Frøya er høy.
Hitra-Frøya parkerer og tusler de få meterne opp til sletta i svingen på Flatval. I skyggen av den store sykkelen kommer vi i kontakt med en kar som står og klapper ved veikanten. Han heier og brøler.
-Å Kom igjen nå, siste bakkan no!
Mosjonisten på sykkelen ler oppgitt og tråkker videre. Lenger ned i veien står det en hjemmemekka radarkontroll. Den er konstruert av en gammel radar fra en båt, et videokamera og et bilbatteri. Hitra-Frøya sin journalist må le høylytt av seg selv fordi han trodde det var en funksjonell radarkontroll.
Jon Tore Antonsen, Flatval sin egen Reodor Felgen, innrømmer å ha mekka den i stand kvelden i forveien.
- Det er viktig dette her, å skape litt liv i løypa.
En pulje mosjonister suser forbi og igjen begynner folk å hoie og heie på dem. En alarm fra en russebil runger ut hver gang en ny pulje kommer forbi.
- Det er i regi av Flatval Grendelag det her i dag. Vi setter opp hoppeslott og gjør det litt gøy for barna.
Det er Flåklypa-tematikk her. Det er en hel gruppe med Sheik Benradik Fyfasan, Ludvig og til og med en Soline kommer gående ned på sletta etter at den siste puljen har passert.
- Kjenner du at det bruser?
En sprudlende dame i motorsykkeldress kommer bort til den Benradiken som har satt seg på benken ved Hitra-Frøya sin journalist.
- Bruser? Spør sheiken.
- Ja, kjenner du ikke at endorfinene bruser, det er påvist at dette skaper endorfiner dette her. Eva Måsøval Antonsen snur seg og vi må spørre henne om dette.
- Ja alt dette her, det skaper endorfiner å være sosial og ute sammen med folk.
Og det er ikke vanskelig å se at endorfinene ligger løst hos alle her, spesielt etter at sola begynte å titte frem og grillene ble tent. Hitra Frøya forlater Flatval mett på pølse brød og ketsjup i det sminken fjernes, varme kostymer tas av og sola nytes. Antonsen meddeler:
- Det fortsetter borte på grendehuset til sent i kveld. Det ser ut til at, selv om arrangementet har tatt slutt fortsetter folkelivet og stemningen.