Til det eldste skiktet i navnematerialet hører de usammensatte naturnavna. Det er navn som består av et enkelt-ord - som gjerne er uforståelig for oss i dag. De fleste av disse usammensatte navna viser seg likevel å være sammensatt av ei rot + en avledningsendelse (suffiks). Navnet Hitra er f.eks sammensatt av rota hi- og suffikset -tr. Les mer

Avledninger på -ing finnes i mange stedsnavn. De fleste av dem er gamle, men noen kan være fra de siste hundreåra (-ing-endinga er fortsatt produktiv). Alle -ing-navna hos oss har bestemt form, -ingen, som i rotekte dialekt uttales -injen, i nyere dialekt mange steder -ingen. Les mer

Som vi så forrige gang, er mange reine naturnavn (navn på naturformasjoner) svært gamle. Navn på bosteder og andre navn som skriver seg fra menneskelig virksomhet, er jamt over yngre, til dels mye yngre. Les mer

Mange stedsnavn er det vanskelig å forstå betydningen av. Det er et tegn på høg alder. Det ordet som ligger til grunn for navnet, er ikke lenger i bruk. I gammelnorsk kan vi likevel finne ord som hjelper oss til en rimelig tolkning. Les mer

Mange stedsnavn står i fare for å miste sitt opphavelige betydningsinnhold som følge av feiltolkning eller at man ikke tar uttalen på alvor. Forrige gang nevnte vi Veisan på Frøya, som står i fare for å bli til «Veisand». Denne gangen nevner vi Elsfjellet. Det opptrer i utgaven «Eldsfjellet», som antyder at navnet har med eld (ild) å gjøre Les mer

Skillet mellom navn i bestemt og ubestemt form i stedsnavna er interessant bl.a fordi det sier noe om alder. Ubestemt form er et tegn på høg alder. Den etterhengte bestemte artikkelen, som skiller nordiske språk fra andre germanske språk, kom i bruk i vikingtida. Les mer

I avisa 15.02 hadde Ingvar Aa Klingenberg noen interessante refleksjoner om hvorfor ingen før-indoeuropeiske stedsnavn ser ut til å ha overlevd. Ble urinnvånerne brutalt fordrevet av indoeuropeerne, eller har øyregionen ligget folketom ei tid, slik at de gamle navna forsvant? - Det siste holder vi for lite sannsynlig, det må i så fall ha omfatta heile landet. Les mer

Vi har fått tilbakemeldinger som viser at lydskrifta vi har innført, er for dårlig forklart. Noen synes den er mer til besvær enn til gagn. Det går godt an å se bort ifra lydskrifta. Men for dem som orker det, skal vi prøve å forklare den litt nærmere. Les mer

Forrige gang så vi litt på hvordan navneforskere går fram når de skal prøve å tolke gamle og vanskelige navn. I tillegg til god innsikt i hvordan språket har utvikla seg skal vi nevne tre spørsmål som både ekspertene og vi andre må klargjøre hvis vi vil prøve å finne betydningen av uforståelige stedsnavn: Les mer