Derfor har jeg sagt ja til å være kandidat for fire nye år som Frøyas ordfører
Det er sen kveld i Lia på Strømøya. Jeg er nettopp kommet hjem etter å ha vært med på å pakke valgmateriell for partiet mitt, rett etter hjemkomst fra dialogsamling for ordførere og rådmenn i Selbu. Det er tid for litt refleksjon.
Jeg kom med i diskusjonen om å stille som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet for perioden 2011-2015 svært sent i nominasjonsprosessen. Jeg trengte litt betenkningstid, men fant ut at dette kunne jeg ha lyst til. Jeg kjente kommunen godt som tidligere ansatt innenfor pleie/omsorg og 7 år som rådmann. Hvordan ville det være å lede an politisk?
Vi gjorde etter omstendighetene – en vanskelig nominasjonsprosess – et svært godt valg. Hele 10 av 23 representanter! Etter relativt korte forhandlinger inngikk vi et samarbeid med Høyre. Det er jeg glad for, og det tror jeg svært mange høyrevelgere på Frøya også var. Selv om Arbeiderpartiet og Høyre regnes som hovedfiender i rikspolitikken, er det alltid slik at lokale løsninger ligger der, om viljen er tilstrekkelig. Høyre hadde som forutsetning at det ikke skulle innføres eiendomsskatt for boliger, noe vi heller ikke hadde eller har planer om. Videre ønsket de åpning for flere private barnehager. Det var slettes ikke så vanskelig for oss å si ja til Rabben barnehage!
Det har til tider vært tøft å være kommunens politiske leder. Aller tøffest var rådmannssaken. Slike saker er alltid vanskelige. Og det vanket både ros og ris. Men vi «sto han av», og det er ro i administrasjonens rekker. Det er viktig for kommunen!
I motsetning til de fleste av mine forgjengere i ordførerstolen, så har jeg måttet forholde meg til uttalelser og meninger på sosiale medier som til tider har vært nokså brutale. Noe også fordi jeg var Frøyas første kvinnelige ordfører. Den første tiden og mens det sto på som verst, hendte det at jeg sto opp midt på natten og las innlegg. Det har jeg sluttet med. Og det har heller ikke vært nødvendig, for de harde uttalelsene og angrepene har nærmest forsvunnet. Debatt skal vi ha, men den skal være «orntlig»!
De 4 årene som ordfører har gitt meg uforglemmelige opplevelser. Jeg har fått lov til å delta på mye jeg tidligere bare kunne drømme om. Men det mest fantastiske har vært å se hvordan Frøya som kommune har markert seg nasjonalt. Og det er selvsagt ikke bare ordførerens fortjeneste. Aller mest er det laksens skyld, men også det faktum at vi har evnet å samarbeide med aktører både innad i kommunen, i regionen og nasjonalt. Jeg har stått på scenen og pratet om Frøya under NHO,s landskonferanse, jeg er kommet med i Arbeiderpartiets industriutvalg, jeg har vært vertskap for flere 10-talls delegasjoner som har besøkt oss fordi de har vært nysgjerrige på det vi får til. Og på onsdag kommer toppledelsen fra NTNU med rektor Gunnar Bovim i spissen for å se og høre om havbrukseventyret, Frøya kultur- og kompetansesenter og Blått kompetansesenter. Så blir det bedriftsbesøk og selvsagt en tur til øyrekka! Gleder meg!
Men hva er det egentlig som har varmet og gledet meg mest? Kanskje er det de mange klapp på skuldrene, de korte, men gode sms-ene? Det kunne det ha vært, men når jeg tenker etter, er det mer den gode følelsen når du har fått gjennom et godt vedtak og spesielt når det er klubbet gjennom et vanskelig budsjett. Det tror jeg mine tidligere ordførerkollegaer også er enig i.
Men så er det et viktig poeng: Jeg har hatt utrolig flinke folk rundt meg! Både i det politiske miljøet, i administrasjonen og ellers i Frøyasamfunnet. Jeg har fått være lagspiller. Det har vært en berikelse.
Derfor tar jeg gjerne 4 nye år. Og tro ikke at jeg er fornøyd med alt rundt meg. Vi har utfordringer, noe som er gjentatt gjennom hele valgkampen. Det gir meg ekstra motivasjon for å fortsette. Ekstra motivasjon for å gjøre skolene våre bedre, å gjøre de rette tingene som gir både lærere, elever og foreldre bedre opplevelser. Og vi har tanker om hvordan vi skal modernisere pleie- og omsorgstjenestene. Det handler om fortsatt utbygging av omsorgsboliger, om bruk av ny teknologi og individuelt tilpassede tjenester. Vi har i dag et av de beste sykehjemmene i landet – påstår jeg. Men bygningsmassen er sliten etter 30 års bruk.
Det skal vi ta tak i.
Og så må jeg få sagt: Vi har ei valgliste med personer – likt fordelt mellom kjønnene – som er levende opptatt av å gjøre Frøya til en enda bedre kommune. En herlig gjeng!
Dette var noen tanker en sen kveld oppe i Lia. I morgen er en ny dag med nye utfordringer.
Berit