Lærerne som syndebukker eller som medarbeidere?

Jeg observerer at Frøyaskolen nok en gang ligger på bunn i kommunebarometeret.

Det første man må ta inn over seg er nettopp Frøyaskolen, et begrep som favner alle skolene på Frøya. I og med at alle Frøyaelevene skal gjennom ungdomsskolen, har det vært lett å legge ansvaret på sentralskolen alene. Når grunnskoleopplæringen er et felles ansvar blir dette feil.

La oss se på sentralskolen Sistranda skole, en skole med 317 elever fra 1. til 10 trinn. En skole som arealmessig er stor nok blir det hevdet. Men hvis arealene hadde vært store nok skulle det ikke vært nødvendig å ta i bruk spesialrommene som klasserom. Men her har musikkrommet blitt omgjort til klasserom.

Lærernes arbeidsplasser er heller ikke i henhold til arbeidsmiljølovens forskrifter. Hver lærer skal ha 6 kvadratmeter til rådighet. Dette for å sikre muligheten hver enkelt har til føre fortrolige samtaler med og om elever. Kontaktlærer er avhengig av på å benytte private mobiltelefoner for å kunne utføre kontaktlærertjenesten på en tilfredsstillende måte, fordi det ikke finnes nok fasttelefoner rundt på enhetene. Ved Sistranda skole har hver enkelt lærer ca. 2,5 kvadratmeter å boltre seg på. Det er lett å si at dette er ledelsen ved skolens sitt ansvar. Det er vel noe i det, men handlingsrommet og ressurstilgang er det politikernes ansvar å sørge for.

Politikernes bekymring og skoleresultater er proporsjonale størrelser. Lav score på ulike barometre fører til at skolen blir pålagt å gjennomføre de ene prosjektet etter det andre. Uten at innhold og mål blir diskutert med fagfolkene, lærerne. Skoleeier bidrar dermed til å så tvil om lærerstandens kvalitet og kompetanse.

Men Frøya kommune er nå i den heldige situasjon at alle grunnskolelærerne er faglærte. Det vil i klartekst si at hver enkelt lærer har gjennomført sin utdanning og bestått sine eksamener. Myndighetene har funnet lærerne skikket til å drive opplæring av den oppvoksende slekt. Dessuten er gjennomsnittsalderen på lærerstanden på Føya under 30 år. Altså er forutsetningene til stede for at lærerne sammen med sine ledere kan skape en god skole. Forutsatt at skoleeier lytter til fagfolkene, nemlig lærerne. Godt læringsmiljø henger også sammen med lærernes arbeidsforhold, elevenes arbeidsforhold, og tilstrekkelig med spesialrom må være på plass. Spesialrom er en av forutsetningene, sammen med lærerens kunnskap, for å kunne skape god og variert undervisning.

Skoleeier har en plikt til å lytte til sine lærere, det er lærerne på Frøya som vet hvor skoen trykker. Men i stedet velger man å leie inn ekspertise utenfra, på mange måter underkjennes Frøyalærerens kompetanse. Skoleeier har også plikt til å være åpen overfor befolkningen om skolens tilstand og resultater. Men da er skoleeier forpliktet til sette seg inn i de ulike problemstillinger, gjennom dialog med lærere, virksomhetsledere og foreldre. Slik at man sammen kan sette klare, realistiske og konkrete mål for Frøyaskolen.

Organisasjonspsykologien sier at enhver organisasjon er et speilbilde av organisasjonens ledelse. For å kunne dyrke frem Frøyaskolens potensiale, må skoleeier ta inn over seg at lærernes blikk vil se til lederen og lederteamet for å hente styrke, støtte og retning. Lederne må være de første til ta innover seg og fronte endringene. Endringsledere gjør ofte den feilen at de tror at andre forstår situasjonen, føler endringsbehovet og ser den nye retningen like klart som de selv gjør. Gode endringsledere snakker jevnlig om endringsbehovet og veien videre.

I siste instans er det politikernes ansvar å skape handlingsrom for virksomhetsledere og lærere. Det er kommuneadministrasjonens ansvar å gi politikerne et godt beslutningsgrunnlag. Lærerne har i mange år meldt sin bekymring for tilstanden i Frøyaskolen uten å ha fått gehør hos skoleeier.

Arne Olav Bjørnnes

Adjunkt med tilleggsutdanning

Listekandidat, Frøya Venstre