Oppdrettsnæringa må starte omstillinga mot økologisk forsvarlighet!

Da De Grønne på Hitra arrangerte Kystseminar med Rasmus Hansson i Fillan i sept -14, var det første gang noen innkalte til møte med et kritisk blikk på oppdrettsnæringa her ute. Helt utrolig egentlig, etter alle disse årene med oppdrett! - Men man biter jo ikke den hånda som mater...

På Kystseminaret ble det satt lys på luseproblematikken, rømming, lusepresset på sjøauren, genetisk forurensing av villlaksen, sykdomsproblematikk og råstoffsituasjonen for forproduksjonen.

For De Grønne er det viktig å få sagt at vi ikke ønsker å "legge ned næringa" som enkelte hevder. Tvers i mot berømmer vi næringas positive kvaliteter. Men næringa har fått altfor lang tid på seg til å la disse miljøutfordringene skure. Norske politikere er generelt altfor servile i forhold til næringa, og sentralt har man gitt oppdrettsfolk rollen som Kystminister i flere perioder, til avløsning for rederstanden. Når skal representanter for fiskerne, den kystnæringa som har berget oss nordmenn i tusener av år, få slike roller?

Mandagens NRK-debatt på Hitra belyste godt den rollen oppdrettsnæringa har inntatt på øyene. Næringa betaler ingen avgift for bruken av allmenningen; det kystnære havet, områder som tilhører oss alle. Kommunene har brukt enorme ressurser på tilrettelegging. Vanlige folk som trenger reint vann havner bakerst i køa fordi næringsinteressene går foran ved vannverksutbygging.

Kommunene har investert mange millioner i kloakkanlegg, og det er utenkelig at private skal kunne bygge hus uten slamavskillere og kloakkavgift. - Og nåde den småbruker som ikke har tett gjødselport på fjøsen!

Men for oppdrettsnæringa gjelder ikke det samme prinsippet; fra deres anlegg går alt organisk (og kjemisk!) avfall rett i havet uten noen form for rensing eller gjenvinning. Vi er i ferd med å bruke opp verdens fosforbeholdning. Det anslås at vi allerede om 20 - 60 år vil få store problemer med å oppnå jordbruksavlinger pga. fosformangel. Sett i lys av dette er det hårreisende at oppdrettsnæringa lar den fosforrike gjødsla fra fisken gå rett i havet. Eierne tar ut enorme økonomiske overskudd; selv om betalingevnen er stor tar man ikke ansvar for verken forsvarlig dyrking av fiskeforet eller gjenvinning av gjødsla.

Derimot kommer næringa med "gaver" i millionklassen til kulturhus og idrettsanlegg, for slik å kjøpe seg goodwill og stilne kritiske røster. Driftsforpliktelsene skal våre underfinansierte kommuner få ta seg av. Altså skal vanlige innbyggere indirekte subsidiere prestisjeprosjektene.

Når skal denne næringa si farvel til gjøkungetilværelsen, og i forpliktende form begynne å ta samfunnsansvar, og betale sin rettmessige del av samfunnsutgiftene?

Kjersti Lindal

1. kandidat for Miljøpartiet De Grønne på Hitra