– Det må være et klart mål ved å fastsette disse kravene at dokumentasjonsmengden skal betydelig ned, og at vi får slutt på dobbel- og trippelføring, sier Audun Norbotten Liland, kommunestyrerepresentant og medlem av oppvekstkomiteen for Venstre i inneværende periode. Liland fremmet allerede høsten 2014 et forslag om å tydeliggjøre hva som er lovpålagt av dokumentasjon i skolen.

Etterlyser tilbakemelding fra rådmannen

– Nå har det gått ett år, da må det være lov å etterspørre hvor langt man har kommet, sier Liland. – Behovet for å gjøre noe er minst like stort som før. Hitra kommune gjør det fremdeles for dårlig på grunnskole målt opp mot resten av Norges kommuner, og det er ikke på grunn av manglende innsats fra lærerne. De må få tid til den viktigste delen av jobben sin – undervisninga, fortsetter Liland, som selv har en fortid som lærer.

Kommunebarometret, som utarbeides av Kommunal-Rapport, plasserer Hitra kommune i 2015 på 383. plass av 416 rangerte kommuner på området grunnskole. Det er samme plassering som Hitra hadde i 2010, ved utgangen av forrige kommunestyreperiode. Liland mener dette viser at viljen til å ta ansvar for tilstanden i skolesektoren har vært for liten hos politikerne.

Vil prioritere skolen

– Vi har påpekt behovene gjentatte ganger, og sammen med Høyre og Senterpartiet har vi fremmet flere forslag til styrking av sektoren, men viljen hos flertallet har ikke vært der. Det er klart at med den anstrengte økonomien som Hitra kommune har så kreves det prioriteringer for å få til det løftet vi trenger. Det er vi villige til å gjøre, sier Liland, som håper at et nytt flertall til høsten vil støtte Venstre i dette synet.

Venstre setter seg mål om å fremme skolen som en arena der læring skal stå i fokus sammen med klassemiljø og fysisk aktivitet. Liland og Ulvær viser til at Elevundersøkelsen 2014-2015 viser at elevene i Hitraskolen er relativt dårlig motivert, trives relativt dårlig og opplever mindre faglige utfordringer.

– Skal vi få en endring må vi gi elevene og lærerne tid til å fokusere på undervisningssituasjonen. Det betyr at tidstyvene må fjernes – både de i papirform og andre aktiviteter som bli dyttet inn i skoletida. Nå er ikke tidspunktet for nye satsingsområder og prosjekter, nå er tiden for å fokusere på kjerneoppgavene, sier Liland.