KRIGSÅRENE 1940–1945 PÅ TITRAN

Titran ble okkupert av tyskerne i 1941.

Private hus, skole, ungdomshus og fiskarheim ble tatt i bruk av tyskerne. Kapellet ble derfor benyttet som skolestue i ca 2 år. Vårt nabohus, eid av Maren Anna Nøvik, ble også tatt  i bruk av tyskerne. Der bodde en offiser fra Østerike i noen år. Min far ble kjent med han. Min bror Olav og jeg fikk av han hver vår krokodille av tre. De var laget av en russisk krigsfange.

Tyskerne bygde et festningsanlegg på Stabben. Arbeiderne var russiske og andre europeiske fanger. De hadde også planer om å bygge en ubåtbunker på Stabben, men planen ble skrinlagt.

4 kanonstillinger med underjordiske tunneler inngikk i Stabben fort. Kanonene hadde en rekkevidde på 22000 meter og en diameter på 15 cm. Kanonene ble ikke avfyrt mot fientlige skip. Kanonene ble overført i 1944 til tyskernes anlegg på Skardsøya i Aure .

3 russiske krigsfanger og 1 ukjent person fra Stabben er gravlagt på Titran. Det var medlemmer av Titran ungdomslag som gravde opp gravene på Stabben og satte disse ned på kirkegården. En soldatgrav fra Kveldsro/Nord Frøya ble 24.11. 1953 nedsatt på Titran kirkegård.

Dagliglivet 1940 på Titran ble bl.a preget av rasjonering, blendingsgardiner, legitimasjonskrav og arrestasjoner. Mannskapet på M/K NOR fra Titran  ble arrestert av tyskerne pga sin oppførsel. De satt på Grini/Oslo en kort tid. Kjøpmenn på Frøya ble også arrestert pga sin oppførsel. De satt noen dager i Gautvik-stua på Stabben. Min far, Isak M. Gaustad,  fikk lov til å besøke sin svoger, handelsmann Hermann Dragsnes fra Hamarvika. Ungdommer fra Titran ble arrestert da de kom i land på kaia på juleferie. De sang nasjonale sanger. Ungdommene satt arrestert i noen dager i kjelleren på Fiskarheimen. Min mors bror, John Ormbostad, var en av disse ungdommene.

Mineleggingen av engelsk marine langs norskekysten i begynnelsen av 1940 medførte at miner drev langs land også ved Titran. En beboer, Nils Gården, ble drept av en mine like før jul. En annen fisker, Johan Danielsen, døde om høsten 1940 av trykket da minen eksploderte i nærheten av fiskebåten.

Engelske fly bombet Titran 14.11. 1944. Ingen sivile liv gikk tapt, men noen hus fikk skade av splinter fra bombene. Min bror Olav, et søskenbarn Rigmor og jeg ble lempet ned i en potetkjeller under huset i tilfelle flyene kom igjen. Senere ble vi og elevene i skolestua, flyttet inn i kjelleren til nabohuset, som hadde tykke murvegger. Dagen etter evakuerte en del av min familie til Nord Håvika.

Da tyskerne kapitulerte i mai 1945, overtok de lokale heimefront-folkene vaktholdet av tyskernes anlegg på Stabben.

Sommeren 1996 og 1997 kom en tysk sanitets-offiser og besøkte Titran. Han hadde tjenestegjort på Titran under krigen.

Titran Grendalag har utgitt en bok om krigsårene 1940–1945 på Frøya. Den kan kjøpes hos Grendalaget. I boka er det flere som forteller om sine opplevelser på Titran under krigen.

I 1946 fikk Titran besøk av et norsk marine fartøy. Sjefen om bord var Edvard Brittle Strøm fra Laksåvika på Hitra. Han var utdannet som styrmann, og seilte utenriks da krigen brøt ut. Strøm giftet seg med min fars søster, Torbjørg, i 1939. Da krigen brøt ut, sluttet Strøm seg til de norske styrkene i Skottland.

Han kom til Titran etter krigen for å samle og hilse på sin og konas familie. Vedlagte bilde viser familiene samlet utenfor vakttårnet på Stabben fort. Jeg står foran min farfar Martin lengst til høyre i fremste rekke.

Trondheim/Titran

Jens Morten Gaustad