En forening for sin tid. Rottingen kristelige ungdomsforening stiftet for 120 år siden den 1.juni 1902
Det er artig og kulturhistorisk interessant å hente fram en begivenhet som skjedde for akkurat 120 år siden i Staulkretsen på Frøya. Og denne begivenheten kom til å bety mye for mange og noe for alle i kretsen og utover kretsens grenser.
Privat eie
Mye skjer i Norge i overgangen til 1900-tallet.
Demokratiet er i utvikling, vi vil løsrive oss fra Sverige , og kvinnene står nå opp for å få stemmerett. Perioden er omtalt som et hamskifte. Vi går inn inni i en ny tid med fremtidshåp, politiske kamper, folkelig engasjement , ny kunnskap og industrialisering.
På den kirkelige fronten er også noe emning. . Vi synes, her vi sitter og leser i gamle protokoller, et slags oppgjør eller rettere sagt noe nyskapende i synet på kristen forkynnelse og virksomhet. Begreper som sunn, folkelig, kristelig og alminnelig opplysning dukker opp i formålsparagrafer , og av midlene for å nå kristelige mål, nevnes « festligheter» . Dette står ikke fremst i den mer pietistiske retningen. Det skjer noe i ei bygd på Frøya, som i mange andre bygder på øya etter hver.
Privat eie
Det var stor misjonsvirksomhet på Frøya i siste halvdel av 1800-tallet og utover på 1900-tallet både i nord og sør. Men det ser ut til at noe mangler. I 1902 kom ideen om å stifte en kristelig ungdomsforening . Sannsynligvis var det forrige års konfirmanter som stod bak initiativet godt inspirert av sogneprest Traasdal som hadde vært sekretær i 6 år i Yndlingeforeningen , forløperen for Norges kristelige ungdomsforbund ( KFUK/KFUM) før han kom til Frøya.
Søndag den 27.april 1902 ble det bekjentgjort under høymessen i Sletten kirke at et møte om saken og eventuelt et Bestyrelsesmøte skulle avholdes i prestegården på Rottingen den 1.juni 1902. Det møtte opp 25 unge kvinner og menn , og disse besluttet å stifte en kristelig ungdomsforening og valgte den første bestyrelsen: Sogneprest Traasdal, Ove Oksvold , Stølan, , Johan Hoff, Svellingen, Marie Morch , Strømøylia, Tosten Kibsgaard, Rottingen,Beatha Bakken, Vikan , og Marie Trosdaal, Rottingen.
Første og andre reserve var Olaf Johansen Inderøy og Elise Silseth, begge fra Rottingen.
Foreningens navn ble enstemmig bestemt å være «Rottingen kristelige ungdomsforening».
Det ble utferdiget lover. Disse er ganske interessante, og de fikk stor betydning for bruken av et hus som senere ble bygd opp og ellers for tiltak som kom til å engasjere mange i bygda og etter hver fra andre bygder. . Dette er virkelig kulturhistorie.
Foreningen meldte seg ganske raskt inn inNorges kristelige ungdomsforbund, avdeling Møre og Romsdal.
Vi er to som sitter og graver i gamle protokoller for å finne ut mer om foreningen og folket i bygda fra 1902 og i alle fall fram til 1970 - årene om vi er heldige. Men Rottingen kristelige ungdomsforening er verd å minnes allerede nå, 120 år etter at den ble stiftet.
I 913, året kvinnene fikk stemmerett, stod foreningens hus ferdig, bekostet i sin helhet av folket i bygda. Og bruken av huset er interessant. Det var romslighet i utlånet bare statuttene ble overholdt. Totalavhold var en selvfølge.
Vi tror de fleste i første halvdel av 1900- tallet og over i andre halvdel hadde et forhold til Huset, som vi sa. Det ble også brukt som kirke da Sletta kirke brant ned i 1984. Huset vil få sin egen historie. Bare litt nå. Her gikk vi på møter ( noen av oss), flere i IOGT, avholdsforeningen Ly, her var utgangspunkt for innsamlinger til Redningsselskapet, alle gikk på juletrefester i Huset, flere private hadde sine feiringer der. Ungdomsforeningen hadde foruten møter for medlemmene , juletrefester og stevner. En kunne ramse opp. Her ble solgt lodder og auksjonert bort sviskegrøt med fløte. Gammel og ung var der. Og mang en ungdom fant kjæreste i ly av husveggen uten vindu eller bak doen.
Privat eie
Det ble bestemt at foreningen skulle utgi et blad eller en avis I 1904 . Avisa bar navnet Von og ble skrevet av en redaksjonskomité med redaktør , og denne oppgaven gikk på omgang i bygda. Dette er nesten ikke til å tro, men protokollene er funnet fra årgang nr 1 i 1904 frem til 2. verdenskrig. Og her tas opp alminnelige menneskelige og samfunnsaktuelle saker, kristelige refleksjoner og vitnesbyrd, oppmuntringer og formaninger. Det ble lest fra avisa på ungdomsforeningens møter. Her nevnes en spesiell artig og lærerikt utgave av avisa fra 9. juni 1919. Det er Karl reppe i Vikasundet som er redaktør denne måneden, og en av artiklene har overskriften : «Kva må èin krevja av eit dana menneske?» Så følger en tekst om mors kjærlighet. I en annen avis er det to jenter som forteller om da de dro til innlandet va Trondheim for å skaffe seg arbeid i høyonna.
Jentene har ikke underskrevet med navnene sine.
Hvordan kunne huset og virksomheten bli så allsidig? Her er det interessant å lese paragraf 1 og 2 i foreningens lover. Her ses hele mennesket. Ingen ting vil være denne foreningen fremmed eller uinteressant, men retningen er klokkeklar.
§ 1.
Formål: På Guds ord og den lutherske kirkes bekjennelsesgrunn at fremme en sunn , kristelig og folkelig opplysning og annet.
§ 2.
Dette søkes oppnådd med sammenkomster til oppbyggelse av Guds ord , avholdes foredrag og samtaler over allmennyttige emner, opplesning av gode fortellinger og av skildringer, sang og musikk, festlige sammenkomster, utbredelse av skrifter der kan bidra til oppnåelse av foreningens formål.
I paragrafene 4 og 11 sikres kvinneandelen i styret ( 3 av 7 representanter skal være kvinner og 4 menn) valgprosessen er demokratiske og moderne sett med 2022- øyne og enhver endring i lovene skal være sikret en demokratisk behandling som beskrives nøye.
En liten kuriositet til slutt.
§ 3 bestemmer hvem som kan være medlemmer. Medlemmer av foreningen er enhver konfirmeret mann og kvinne i Slettens Sogn som innmelder seg hos forma`nnen og forplikter seg til
A flittig bruk i § 2 nevnte midler
B:troskap og flid i det jordiske kald
C: en ordentlig og rettskaffen vandel og unngåelse av det dårlige selskap
Det skal betales en årlig eller halvårlig kontingent på henholdsvis 50
For de av oss som ennå husker og kjenner folket i bygda, var vurderingene romslige. Det bestemmes på et Bestyrelsesmøte i 1904 at NN nå kan tages opp. Han har vært medlem på prøve. Det refereres til at han nå er blitt frikjent av retten. Da er det greit. Han blir fullverdig medlem. Vi må smile. Vi kjenner historien.
Rottingen kristelige ungdomsforening sørger på hvert årsmøte over at det åndelige ikke får så stor plass hos de unge, men i ettertid vil vi si at foreningen fikk spredt sitt budskap ved å være der folket var og se det åndelige og timelige i sammenheng. Ånd, sjel og kropp. Denne trekanten er også i dag Ungdomsforbundets kjennemerke. Ungdomsforbundet skiftet navn til KFUM og KFUK Norge i 1987.
Petter Johan Pettersen. Anne Marie Dranger Bachen