Har PRIDE gått for langt?

Jeg vil innledningsvis kondolere alle pårørende til de som ble drept under forberedelsene til PRIDE-paraden for litt over en uke siden, dere har min dypeste medfølelse i sorgen.

Jeg føler også med dere som ble rammet av terroristens kuler og til alle dere som var med på å forberede feiringen av fri kjærlighet.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------

PRIDE har blitt en årlig foreteelse med opptog og feiring av skeiv kjærlighet, i år har til og med feiringen pågått i en hel måned, ja noen har fortsatt regnbueflagget hengende i sin flaggstang (dag og natt), og det må de selvfølgelig få lov til, for norsk flagglov gjelder vel ikke andre flagg enn det norske?

Men hva er dette? Er det en feiring eller er det noe annet? Det å stille kritiske spørsmål til PRIDE er visst ikke lov? Og mange holder av den grunn en lav profil, men jeg tar allikevel sjansen.

Jeg tar sjansen på å fremme noen kritiske betraktninger og negative kommentarer, selv om jeg som mange andre føler at å ytre seg negativt om PRIDE, kan være farlig.

Farlig på den måten at man risikerer å bli antastet, men ikke av PRIDE, som jeg anser som en fredelig organisasjon som kun er opptatt av kjærlighet.

Nei, man risikerer å bli antastet av media og enkelte ytterliggående venstreradikale politikere. Man risikerer å bli bombardert med intrikate spørsmål og fremstilt som en kjærlighetsdreper og en som har hat i sinnet.

Som politisk engasjert gjennom førti år, har jeg opparbeidet en viss forpliktelse til å stille kritiske spørsmål, ikke bare for egen del men også for alle de som ikke ønsker den oppmerksomheten dette medfører.

Jeg stiller kritiske spørsmål til alle som har makt og som søker makt i samfunnet, regjeringsmedlemmer, Stortingsrepresentanter og alle andre politikere, men også organisasjoner som mottar offentlig støtte, jeg mener folk har krav på å få vite motivene bak deres higen etter makt.

Når det gjelder PRIDE så er det ekstra viktig å stille kritiske spørsmål, for dette har blitt veldig stort, ikke stort på grunn av antall medlemmer, men stort på den måten de markerer sin tilstedeværelse.

Det er i år femti år siden loven som forbød homofili i Norge ble fjernet, og av den grunn er det vel naturlig å ha en stor feiring? Men en hel måned er vel litt i overkant?

Det viktigste ved at denne loven ble fjernet er at vi fikk et åpnere samfunn, mennesker kommer lettere i kontakt med likesinnede ved at det ble etablert homoklubber og spesielle møtesteder for skeive.

Det er ikke til ”å stikke under en stol” at før denne loven ble fjernet, så foregikk det både uønsket oppmerksomhet og overgrep fra homofile, som resultat av at de ikke kom i kontakt med likesinnede, og som førte til frustrasjon og ensomhet.

Fjerning av homoloven gjorde at også heterofile unngikk i større grad uønsket oppmerksomhet og derigjennom lettere for å akseptere de med en ”skeiv legning”.

Men å være homofil er fortsatt forbudt i mange land, og da spesielt i muslimske land (bl.a. der terroristen kommer fra) og der de geistlige styrer. I disse landene liker/krever de å ha kontroll over hvem som ligger med hvem, de er moralens voktere.

Det er femti år siden det var forbudt å være homofil i Norge, og det er kanskje 30 år siden noen brydde seg om hvem som er homofil, det er selvfølgelig noen som fortsatt ikke liker det, men dette er noe som alle må akseptere i et fritt og demokratisk land.

For noen år siden fikk vi en ”HatPrat-lov”, som sier det er forbudt å hetse eller prate stygt om folks seksuelle legning eller religion etc. Jeg stiller spørsmål om denne loven som minoriteter har trumpet frem i et demokratisk samfunn med ytringsfrihet. De kaller det ”HatPrat”, men er det sikkert at uttalelsen er basert på hat?

Det kan være mange andre ting som utløser en ytring, jeg mener det er meget sjelden at en ytring er basert på hat. For egen del så er mine ytringer basert på observasjon, erfaring, bekymring, nøkternhet, vitenskap og analyse.

Det kan være mange motiver til å kritisere en politisk bevegelse, men nå påstår PRIDE at de ikke er en politisk bevegelse, men at de feirer skeiv kjærlighet.

Men allikevel jobber de for å få folk til å forstå den såkalte ”Rosa kompetansen”, som betyr å lære folk om hva de tenker og hvordan de tenker.

Men hvis man har vunnet en kamp og vunnet friheten, som de homofile har gjort, for det er forbudt å hetse homofile og transvestitter, like mye som det er forbudt å hetse andre som er litt annerledes. De eneste som det ser ut til at det er ok å hetse, er de høyreekstreme og kanskje de som kritiserer PRIDE?

PRIDE har i praksis vunnet alle slag, det er greit å elske den du vil, det er greit å ligge med den du vil, det er greit å ytre det offentlig og det er greit å gjøre det offentlig. Men det er ikke lov å kritisere det de ytrer og gjør offentlig.

Hvis to menn står og kliner offentlig så forventes det at du overser det eller i hvert fall ikke kommer med negative kommentarer og ikke trakasserer dem. Man skal selvfølgelig ikke trakassere folk, såpass mye folkeskikk bør alle ha. Det må være opp til hver enkelt å kline med den de vil og om de vil gjøre det offentlig.

Min holdning til dette er at alle må ha såpass mye bluferdighet og respekt for andre at de holder tilbake trangen til å provosere de som synes dette ikke er greit. Jeg forstår heller ikke at det er nødvendig å vise en hel verden hvem de elsker, den eneste som kan ha interesse av det er vel partneren.

PRIDE var ikke fornøyd med å markere fri kjærlighet kun en dag og heller ikke en uke, så nå går feiringen over en måned, hvorfor det?

For meg er det åpenbart at det ikke er noen feiring lenger, men mer en politisk aktivisme, og da har man krysset en grense. Da går man over fra å feire til å blande seg opp i politikken og hvordan samfunnet skal styres.

Dette er det store mysteriet med PRIDE, hvordan vil de at samfunnet skal styres? Vi må forstå det dit hen at de ikke ønsker å bare elske hvem de vil, de vil at andre skal tenke det samme som dem.

De forlanger nærmest at deres tanker skal videreføres, og det har de ingen rett til! I et demokrati har jeg rett til å mene hva jeg vil om hvem jeg vil, når jeg vil og hvor jeg vil.

Min kritikk av PRIDE er ikke basert på hat eller at jeg føler trang til å si noe negativt om PRIDE eller enkeltpersoner. Men jeg reagerer når noen tramper inn på mine enemerker, og det er det jeg føler PRIDE har gjort.

De tramper inn på andres enemerker, de vil ha respekt for sitt syn og sin politikk, men også mangfold. Men de respekterer ikke mangfold og politikk som går dem imot.

Det virker som om PRIDE mener at andre skal videreføre deres virkelighetssyn, de vil ha makt over hjernen din, over hva du mener og hva du tenker, og der går grensen for hva som er frihet, for din frihet stopper der min frihet begynner.

Dette er det som gjør PRIDE til en politisk bevegelse, fordi de ønsker å ta kontroll over den offentlige meningsutvekslingen og det offentlige synet på samfunnet, de vil styre samfunnet med sine meninger.

PRIDE er en mikrominoritet som organisasjon sammenlignet med mange andre særinteresseorganisasjoner, men hvilken annen særinteresseorganisasjon får like mye oppmerksomhet som PRIDE?

Hvor mye oppmerksomhet fikk pensjonistene da de demonstrerte og protesterte utenfor Stortinget, mot avkortingen av pensjonene? Pensjonistene har blitt frarøvet sine rettigheter over mange år, hvorfor får ikke de samme oppmerksomhet som PRIDE, som får alt de peker på.

Pensjonistforbundet er en mye større organisasjon enn PRIDE, da er det vel naturlig at de får mer oppmerksomhet, i hvert fall like mye.

Det er en stor urett som regjering og Storting har latt seg manipulere til å gjennomføre, men det er jo alltid den som roper høyest som blir hørt, og PRIDE har som sagt fått alt de har pekt på.

PRIDE har fått lov til å flagge sitt flagg fra offentlige flaggstenger, hvilken annen særinteresseorganisasjon har fått lov til det? Heldigvis ingen!

For en offentlig flaggstang er ikke en stolpe du kan henge hvilken som helst klut på. Etter min mening er det respektløst og historieløst å tillate andre flagg enn det norske i offentlige flaggstenger.

Når man heiser et flagg, sier man at dette er vårt territorium, her er det vi som bestemmer, og det gjøres fra alle ambassader for å fortelle at dette er deres territorium, selv om de befinner seg på norsk jord.

Når PRIDE-flagget vaier fra offentlige bygninger så sier de at her er det vi som bestemmer, men da må man også regne med at folk vil reagere mot det, og da må man regne med at motstanden vokser, fordi PRIDE har gått for langt.

Når PRIDE tillater seg å påvirke hva barn i barnehager og skoler skal lære om kjønn og sex, har de gått for langt.

Det er foreldres ansvar og enerett til å bestemme hvilke verdier, kultur og holdninger deres barn skal videreføre, PRIDE har ingen rett til å opptre i barnehager og på skoler.

Men dette er det store paradoks, PRIDE har fått frie tøyler og forlanger nå å være med å bestemme hvordan samfunnet skal henge sammen, hva folk skal tenke og hva folk skal mene. PRIDE, dere har gått forlangt!

Arild Margido Johansen

Tidligere leder og fylkessekretær i Nord-Trøndelag Frp