Helgetanker

- Jeg husker godt min egen konfirmasjon i DDR

Silvio Krauss som konfirmant i mai 1983. (Privat foto) 

New Articles

I helga starter endelig konfirmasjonene på Hitra som egentlig skulle ha vært i vår. Konfirmantene er unge og har et helt liv foran seg. Med konfirmasjonen trer de inn i voksenverden på godt og vondt. Å være voksen betyr mer frihet, men også mer ansvar.


 

Ungdommene har frihet til å velge hvilken måte de vil konfirmere seg på: kirkelig, borgerlig eller ikke å konfirmere seg. Ungdommene i Norge er privilegerte som vokser opp i et demokratisk land, hvor de selv kan bestemme akkurat dette med konfirmasjon. Uansett hva de velger i forhold til dette har det ingen negative følger. Valgfrihet er ikke en selvfølge i andre deler av verden.

Jeg husker godt min egen konfirmasjon i DDR i 1983. Jeg ble først konfirmert borgerlig sammen med alle i klassen min, for så å ha kirkelig konfirmasjon en stund etter.



I utgangspunktet var det ikke ønsket av den kommunistiske staten å gjennomføre en kristen konfirmasjon i kirka. Foreldre hadde et valg, å tenke over hva som var best for sitt barn. Å bli konfirmert borgerlig i skolen, var en del av læreplanen. Den kirkelige konfirmasjonen var frivillig, men det hadde store følger for konfirmanten.

Flertallet av de som valgte kirka, med noen få unntak, fikk ikke muligheten til høyere utdanning. Selv om man hadde de beste karakterer, var kirkelig konfirmasjon nok til at de aldri kunne få muligheten til for eksempel å utdanne seg til lærer i skolene, i barnehager, som advokat, lege, i politiet eller i militæret.



Forholdt man seg til diktaturets bestemmelser, ble man belønnet med muligheten til å velge den utdanningen man selv ønsket.

På grunn av valget som mine foreldre og jeg tok, at jeg ble konfirmert i kirka, sørget lærerne for at mine karakterer i skolen ble satt ned. Dette utgjorde at jeg ikke kunne gå den utdanningen jeg ønsket meg. Som straff ble da mine utdanningsvalg sterkt begrenset. Det var enda verre for prestebarn. De ble mobbet på det groveste av lærerne, og systematisk hindret i å utvikle seg på skolen.

Silvio Krauss som konfirmant i mai 1983. (Privat foto) 

I den kristne opplæringen vi fikk som konfirmanter, var det et budskap som vi var for unge til å forstå. Senere etter murens fall, har jeg diskutert med en venn som er prestesønn om situasjonen i DDR og den kirkelige konfirmasjonen. Budskapet vi fikk i konfirmasjonsundervisningen handlet om Jesus sin nestekjærlighet. Tanker vi hadde som ung voksen om å hevne oss på kommunister og lærere i skolen, har vi nå lagt bak oss.

I helgen og neste helg står flotte, trygge og glade ungdommer på Hitra – gutter og jenter – i hvite kapper og blir velsignet av Birgith prest. Det er høytidelig, og det er for meg en personlig glede å oppleve dette hvert år.


«For med glede skal dere dra ut,
i fred skal dere føres fram».

Jes. 55:12


Silvio Krauss, kantor