Hipp hipp HURRA! Humoristisk galskap ispedd flott musikk

Med forestillingen "Hipp hipp hipp" leverte herrene Bremseth, Kveli og Rånes nesten to timer med humoristisk galskap ispedd flott musikk.
Kultur

"Hipp hipp hipp" er humortrien Kveli, Bremseth og Rånes sitt tredje show, og er en musikalsk opplevelse med Arnt Egil Rånes sin nyskrevne musikk, men også med en rekke coverlåter. Mens Rånes er en dyktig skuespiller, og ikke minst en glimrende gitarist og sanger, spiller de andre to på et stort persongalleri av artige bygdeoriginaler. Og ikke til forkleinelse for Sigmund Kveli, som spiller sine karakterer så godt at lattertårene triller hos publikum, men den som får tilskuerne til å le så buken nesten revner når han slår seg løs, det er Harald Morten Bremseth.


Tore på storskjerm

Gjennom flere medlemmer og generasjoner av familien Brein, spiller Bremseth den ene karakteren etter den andre. Alle med sine særegenheter, og alltid med skuespill på grensa til overdrevet. Latterkulene runget i den fullsatte salen fredag kveld, gjennom møtene med Stein Ove Brein og hans familie og slektninger, framført med Bremseth sin vanvittige ansiktsmimikk og kroppsspråk.

Et artig poeng var det å bruke "Tore på sporet" når søkkrike Stein Brein leter etter sin biologiske far, men her måtte til og med sporhunden Tore (på storskjerm) melde pass, og overlate jobben til Arnt Egil Rånes.

Flere lokale kultursaker finner du her

Ut i verden

Vi ble tatt med ut i verden, både musikalsk og fra scenen, og via ferdiginnspilte bilder og videoer på storskjerm. Vi fikk høre om Stein Breins jakt på store artister til kulturhuset Royal Hermod Hall i Steins hjembygd brein, der Arnt Egil Rånes gang på gang måtte skuffe Stein med å fortelle at alle de store artistene Stein Brein hadde booket (og forhåndsbetalt) gjennom Robin Lurvik, var døde.


Galskap

Som nevnt er det et stort persongalleri i showene til trioen Kveli, Bremseth og Rånes, og heldigvis holder skuespillerne mer styr på dem enn undertegnede tidvis klarte. For av og til ble vi slått ut av uventede replikker som fikk oss omtrent til å knekke sammen. Men vi oppfattet, og kan avsløre, at selveste Paul McCartney har blodsbånd til deler av Breinfamilien.

Da forestillingen var over, var det et glisende publikum som forlot kulturhuset. Mange av dem med ett eller flere eksemplar av DVD`n med samme navn som forestillingen. Vi gjetter at det ligger en del av dem under juletreet i år, og eventuelle mottakere kan glede seg om de liker galskap av høy klasse.

Lik oss på Facebook du også - snart er vi 9.000