Nok en gang klarte Kirkerotteteateret å engasjere små og større barn, da de besøkte Sletta kirke med årets forestilling om Fredo, Vesle og Kattungen.

Det var helt sikkert med en viss forventning en del av tilskuerne møtte opp i Sletta kirka tirsdag kveld. For mange husket sikkert de populære rottene Fredo og Vesle fra de var her i fjor og forfjor.

Også i år var det de dyktige skuespillerne Mari Cathrine Brostuen Hagen og Jo-Terje Sagrusten Høyesveen som ga liv til dukkene, og det tok ikke mange sekundene før ungene lo henrykt over samtalen de to rottene i mellom.

Barnekoret Solsikkan sjarmerte alle da de sang i Sletta kirke. Det er Brit Vie som øver med dem hver torsdag.

Bibelske tema

Kirkerotteteateret har nye bibelske tema hvert år, og denne gang var forestillingen bygget rundt historien om den barmhjertige samaritan, som viste omsorg for en ranet og forslått mann, da alle andre bare hastet forbi. Først ble historien fortalt av "Kari Prest" (Mari Cathrine Brostuen Hagen) og deretter overført til rottene Fredo og Vesle, som i år viste omsorg for det som burde være fienden - en kattunge. Ungene som satt på gulvet og fulgte nøye med ble begeistret for den lille, søte kattungen, men ikke like glad i kattungens mor, som kunne være litt hissig.

Mari Cathrine Brostuen Hagen og Jo-Terje Sagrusten Høyesveen har null problemer med å få ungenes oppmerksomhet.

Budskap

Flere av de små ble rett og slett redde den fresende "katten", og noen begynte til og med å gråte. Men de aller fleste lo og viste et voldsomt engasjement gjennom fortellingen. De lot seg underholde av skuespillerne og dukkene deres, og og vi tror også at storparten av dem fikk med seg budskapet i det flotte teateret. Nemlig at vi skal være hyggelige mot alle, og gi en hjelpende hånd til de som trenger det, også de som er annerledes enn oss, eller som vi kanskje ikke liker så godt.

Sjarmerende barnekor

Etter forestillingen fikk de herlige småtassene i barnekoret Solsikkan opptre, og sammen med sin leder Brit Vie sjarmerte de alle i kirka. For ungene var det ekstra stas at de fikk skuespillerne til å stå sammen med seg på den siste sangen. Samtidig fikk korbarna vist fram sine egne kirkerotter og en liten katt, inspirert av teateret Kirkerottene.