I over en time lot en fullsatt sal seg imponere, røre og glede, da "Flere farger, Frøya" viste fram den fargesprakende forestillingen sin.

Alt gikk på skinner, og på løpende bånd, under det som må kalles en kulturell fargeklatt av en forestilling i storsalen i Frøya kulturhus onsdag. Barn fra hele Frøya, men med mange ulike nasjonalitets-bakgrunner, sang, danset, klappet og spilte for et stort publikum.

Her fikk publikum virkelig se resultatet av et fargerikt fellesskap, i form av sanger, leker og musikk fra minst tolv ulike land. Det representerer slett ikke alle nasjonalitetene vi har på Frøya, men ga oss i alle fall et innblikk i andre lands sangtradisjoner.

Innfødte og ferske

Her var det verken pauser eller dødpunkt, så snart en gruppe forlot scenen var de neste i gang, og slik gikk det under hele forestillingen. Innimellom fikk vi også små filmsnutter på storskjerm, av dansende barn. Utrolig moro, og det fikk undertegnede til å tenke nok en gang; ja til dans i skolen!

Noen av barna og ungdommene som underholdt onsdag kveld er født og oppvokst her, andre har bodd her i varierende antall år, og noen satte føttene sine på frøyværsk jord for få måneder siden. Men sammen minnet de oss om at det slett ikke er umulig å leve fredelig side om side, uansett språk, hudfarge og religion.

30-årsjubileum

Kveldens forestilling, presentert av "Flere farger, Frøya" er en del av Frøya kulturskole sitt 30-årsjubileum. Kulturskolesjef, Toril Antonsen Aae, hevder hun har verdens fineste jobb, og vi tror henne så gjerne. Det er også en fryd for alle oss andre å se hva kulturskolen, og de dyktige lærerne der, får barna til å gjøre.

Ordfører Berit Flåmo var ikke den eneste som ble rørt av forestillingen, og hun uttrykte glede over at Frøya kommune, for over 30 år siden, tok seg råd til å opprette et kulturskoletilbud. Den gangen var økonomien trang, og det var sang og noen få instrumenter ungene kunne velge mellom. I dag er skolen er stor, kulturell smeltedigel, hvor barn og unge får lære det de ønsker innen det store feltet kultur.

Ingen grenser

Lokale musikere fra kulturskolen, ga sammen med Frode Fjelheim og Snorre Bjerck, barna solid musikalsk støtte. På første rad foran utøverne satt kunstnerisk leder Gabriela Lukassen fjellstøtt, og med et oppmuntrende smil ga hun utøverne det de eventuelt trengte av oppbacking for å våge og gi alt foran et stort publikum.

I avslutningsnummeret, hvor elevene fikk stående applaus, sang de "Vi-sangen": "Vi er barn fra forskjellige land som står sammen, og viser vi kan skape samhold om vi bare vil, ingen grenser for hva vi får til". Deretter kom en og en fram, fra hvert sitt land, og sa "Vi er barn med store hjerter" på hvert sitt språk. Og da hadde de forlengst lurt seg inn i hjertene til de fleste i salen.

Bjørg Støen