Forfatter Kurt Haukaas håper med denne å hedre alle de menn og kvinner på Frøya som forsaket så mye i sin streven etter å skaffe seg og sin familie et levedyktig utkomme av fiskeriene og fraktefarten i det forrige århundre.

Det er mange år siden Kurt Haukaas begynte å samle historier og bilder av skuter som var hjemmehørende i Vallersund i Bjugn kommune på Fosen. I 2009 endte det opp med boka «Fiske- og fraktebåter fra Fosen 1920-1985».

– Siden jeg er født inn i et familieeid fiske- og fraktebåtrederi i Vallersund først på -50 tallet, var jeg så heldig at jeg fikk oppleve, se og lære om fiske og fraktefart av min far og de andre som var mannskap på skutene som tilhørte familien, forteller Haukaas.

Etter utgivelsen av boka i 2009, ble han av flere oppfordret til å skrive tilsvarende bøker for Frøya og Hitra. Han lot seg begeistre av ideen, og har de siste årene samlet opplysninger om båter fra øyregionen. En del av bildene og historiene er delt med lokalavisa Hitra-Frøyas lesere.

– Jobben har vært lystbetont og trivelig. Men jeg legger ikke skjul på at arbeidet har vært både tidskrevende og møysommelig.

Han berømmer og takker alle frøyværinger for all hjelp med utgivelsen av denne boka.

– Jeg har blitt møtt med en stor vennlighet og hjelpsomhet over alt.

Hedrer sjøens folk

Den siste boka ønsker han å  tilegne til alle de menn og kvinner i alle bygdesamfunn på Frøya og øyrekka, som forsaket så mye i sin streven etter å skaffe seg og sin familie et levedyktig utkomme av fiskeriene og fraktefarten i det forrige århundre. Enten de lå ute på bankfiske, eller drev med juksa eller garnfiske etter silda og seien, samt småhvalfangst i mellom sesongene i de nære havområdene eller de var på Lofoten eller Finnmarka.

– Jeg hedrer også de mange kvinner som deltok i silde- og fiskearbeid i bygdene rundt om på Frøya da skutene kom til land med fangsten sin. Og jeg vil hedre alle de menn som sto ute i all slags vær på dekket med arbeidsomme hender time etter time – dag etter dag  om bord i sine skuter.

Kurt Haukaas glemmer heller ei de som sto og stirret ut gjennom rorhusvinduet i snøkavet etter referanser hvor de var hen i leia på østfinnmarka vinters tid.

– Mengder med svartkaffe og med heimrulla Rødmix i munnvika  gikk med -  akkompagnert av Wickmannen eller Brunvollens trofaste gange  på vei til neste losse/lastehavn med stykkgods fra Trondheim, og  trelast fra Innherred i rommet og på dekket. Ofte var det tranfat i rommet og tørrfisk og saltfisk  som returlast på sørtur. Med sin enkle, men solide livsførsel la alle disse kvinner og menn grunnlaget for at bygdene og folket i vår tid på Frøya og andre steder kom til et dekket bord.

Hardt arbeid

Forfatteren minnes også de som drev med såkalt heimefiske – enten det var krabbefiske eller med juksa og garn – og gjerne i kombinasjon med et lite småbruk mellom rabbene.

– De hadde ofte små skuter med kummerlige boforhold. Dagene og ukene besto av hardt arbeid med uregelmessige arbeidstider.  Det måtte jobbes hardt da fisken og silda var der, eller da lasten skulle leveres til avtalte tider. Dette, sammen med et noe usunt og kraftig kosthold om bord, medførte at mange unngikk å stifte bekjentskap med de lokale aldersheimene rundt omkring på Frøya, mener Haukaas.

Han tenker også på roen som ofte preget alle disse kvinner og menn, samt all den kunnskapen de satt inne med. Alle de tegn de så etter hos fuglene, på  sjøen, eller på  himmelen.

– Jeg vil minnes de som har gått bort i ærbødighet og takknemlighet for den kunnskap og viten de så raust delte med sine etterkommere og oss andre.  Det er en nesten umulig oppgave i denne boka å klare og få med alle skuter som har vært eller som har Frøya som sin hjemkommune. Derfor vil dette bli å betrakte som et bind nr.1, poengterer forfatter Kurt Haukaas.