Aldri har vel en venstrehendt stålstrenggitar hørtes så godt som ved omsorgsboligene Blåfjell i dag. Da Charlotte Audestad kom hjem til Hitra for å friste sitt kanskje eldste publikum, som formelig lyste av begeistring. Stua var full og selv en knappenål ville laget grasiøst mye bråk, så stille var det.

- Dette er knallkoselig og det var faktisk jeg selv som ringte å spurte om å få komme, skyter Charlotte selv inn.

For det ble lite å tjene på spillejobbene på Hitra og tvert i mot noen kroner å betale, for artisten som om få måneder skal gå iherdig i gang med plate nummer to. Uten honorar for jobben og med blinkende fotoboks på tur fra Trondheim, var artisten selv enig at det ble et litt dårlig regnestykke. Men ingen sure miner for det, nei Charlotte tok det hele med et smil, og kanskje ble det akkurat en slik situasjon som Charlotte tryller låter ut av i stedet.

- Jeg synes nettopp at Livsglede for eldre er en så bra greie at jeg selv bad om å få komme ut hit for å spille gratis for de eldre. Et flott publikum er dere også, påpekte Charlotte mellom litt fengslende fingerspill.

For det er ikke bare musikken med Charlotte, det er hele opplevelsen. Hun griper ordet og formidler på en måte som få andre behersker, noe også det godt voksne publikummet viste å nyte godt av. Poengene tok de eldre med jevne mellomrom, noen det ene og andre et annet.

- Jeg liker det å fortelle historien. Jeg liker at stemmen og teksten kommer godt frem og det er godt at ikke låtene drukner i bare musikk, smiler Charlotte og må ta seg av fansen som etter hvert har samlet seg rundt henne. Alt i alt en minneverdig dag for de eldste.

Publikum i omsorgsboligene på Blåfjlell fikk en fin opplevelse.