Undertegnede har lenge vært fascinert over både stemmeprakten og historien til Elias Akselsen. Men for mindre enn to år siden hadde jeg ennå til gode å se og høre han i konsert. I går kveld hørte jeg han i live for tredje gang på litt over ett år. Vi som bor i øyregionen er nemlig så heldige at en av landets største sangere har blitt hitravenn.

Bindeleddet er en annen stor stemme, Børge Pedersen og hans samboer Berit Hassel fra Hitra. I går stod de alle tre på scenen i Hitra kirke, og bidro til at vi fikk en konsert som svingte fra det helt sarte og vare, til det nesten rølpete livsbejaende.

Tidlig i konserten presenterte Akselsen et potpurri med tatersanger. Med de siste ukenes mediaoppslag og debatter om romfolket, kunne man kanskje ventet en appell fra Elias Akselsen.

- Jeg er ut av Romani-folket. Jeg er tater, og jeg er stolt av det, sa Akselsen før han lot sangene tale for seg.

Utover i konserten fortalte han mange historier fra et tøft liv, og den sterkt religiøse sangeren kom med vitnesbyrd. Men budskapet om menneskeverd kom først og fremst fram gjennom sangene.

Fra å starte i det sarte og vare, tok konserten en sving via det showpregede med entertainer Børge Pedersen, til å ende opp i gospel. Underveis bidro flere til at man til slutt satt svette tilbake etter en reise i musikkglede. Saksofonist Bjørn Røstad hadde noen flotte bidrag, Berit Hassel kom opp og sang duett med kjæresten på "Vad gør vi nu, lille du" og sannelig dukket ikke "gammelprest" Tormod Høyem opp på tampen og dro ett par gospelsanger sammen med ensemblet.

Konserten hadde mange høydepunkt. Duetten mellom Pedersen og Akselsen på Vreeswijks  "Balladen om herr Fredrik Åkare och den søta frøken Cecilia Lind" var rørende vakker. Og som alltid fikk Akselsen fram gåsehuden når han tok sin umåtelig vakre versjon av "Jag er en vandrer" (Wayfaring stranger).

HF Trond Hammervik