Footloose

Frøya videregåendes musikalgruppe har satt en standard som gjør at vi hvert år må minne oss på at musikalen er med skoleelever som har dette som valgfag. Alle de 17 årene Frøya videregående har satt opp musikal, har vi latt oss imponere. Undertegnede har sett alle 17, og flere ganger tenkt at dette årets musikal overgår alt.

Men med så mange klassikere i minnet: Les Miserables fra ett av de første årene, Rent (som satte en ny standard), Løvenes konge og den feiende flotte Chicago, vil jeg ikke utrope Footloose til "The best frøyamusikal ever". Men: jeg utroper den til den morsomste og mest sjarmerende. For jeg kan ikke huske å ha storkost meg så mye. Jeg gliste da jeg gikk ut fra generalprøven på fredag, og under lørdagen kveldsforestilling var gliset om mulig enda bredere.

Musikelen åpner og avslutter med tittellåta Footloose

Musikalen pangstartet med tittellåta Footloose, og allerede midveis i den, merker vi godfølelsen. Troppen utøset en energi som bredde seg i salen, og som ble der gjennom hele forestillingen, enten det var i dansenumrene, de mer vare sangene, eller i dialogen.

Historien utspilles i småbyen Bomont, hvor stemningen i utgangspunktet er langt fra energisk: byen har latt presteskapet styre, og etter en tragisk ulykke for flere år siden, hvor blant andre pastorens sønn omkom, er det innført strenge regler for livsutfoldelse. Det er blant annet forbudt å danse for alle under 18 år. Ren (Iver Tanemsmo) kommer fra storbyen, og reagerer på de strenge reglene som råder. Og da begynner ting å skje.

Footloose er en musikal med mye humor, og har en del mer dialog enn mange av musikalene som er framført tidligere. Her var det mange som virkelig utfoldet seg i skuespillet. Hovedrolleinnehaverne Iver Tanemsmo og Beatrice Meland Bremnes eide sine roller. Ved siden av å være dyktiges solister og dansere, så spilte de sine roller så bra. En annen som virkelig utfoldet seg var Daniel Øyen Sundfjord som Willard. Til å være en som kan å danse, så er det en liten kunst å spille en person som ikke kan danse. Nummeret der han lærer seg opp, fra å være en skikkelig klums til å bli en danser i fremste rekke, var ett av høydepunktene. En annen som briljerte i skuespillet var Viljar Stabel, som hadde pastorrollen. Han stod også for noen av de flotteste sangnummerne.

Hvert år dukker det også opp en ny sangstjerne i frøyamusikalen. I år var det Grete Hilmarsen som fikk fram klumpen i halsen med sin framførelse av Little Lovin. Dette var ei låt som falt litt utenfor selve handlinga, som en drømmesekvens. Og hele nummeret var som en drøm, med den engleaktige Grete som kommer vandrende ned til scenen, mens det brukes en effektfull lyssetting på danserne. Vi tipper at vi får høre mer fra Grete Hilmarsen , både i framtidige musikaler, og ellers. Hun har en stemme som får nakkehår til å reise seg.

Men Footloose er en dansemusikal, og det var i disse numrene at man virkelig lot seg henføre. Det er hele troppen som sprudler, og som gjør at man sitter og gliser og tramper takten. Selv med nesten førti elever på scenen i enkelte av numrene, var det vanskelig å se noen som ikke var med: med mimikk, sang og dans. Det var ikke de veldig storslått koreograferte numrene vi har sett fra andre musikaler, men pur livsglede og fest som utspilte seg på scenen. Det gjør det ikke mindre imponerende.

951 64 597 Trond.Hammervik@hitra-froya.no

Grete Hilmarsen stod for det vakreste sangnummeret.