Onsdag denne uka hadde Per Ivar Christensen sin første dag som pensjonist. Men dagen tilbragte han likegodt ved sin gamle arbeidsplass, Hitra videregående skole (vgs).

Per Ivar medgir at det blir rart å skulle slutte etter såpass mange år.

- Jeg har brukt ei stund på å sette meg i den modusen, så i dag er det ikke vanskelig. Hadde det vært for fem år siden, så ville jeg gjerne vært med inn i den første fasen av sammenslåingen med Frøya vgs, men nå synes jeg det er greit å gi det fra seg.

Per Ivar Christensen har vært tilsatt som lærer ved Hitra vgs siden 1981, og som rektor siden 1999. Gjennom sine mange år ved skolen, har han stiftet bekjentskap med uttallige øyungdommer.

Undervist flere generasjoner

Per Ivar Christensen har stiftet bekjentskap med uttallige øyungdommer i løpet av en mannsalder ved skolen.

- Det blir fort snakk om langt over tusen elever. Jeg kan ikke si at jeg kjenner dem alle, men jeg kjenner igjen mange. Og det er nok mange som kjenner meg også, smiler Per Ivar.

Han legger til at det ikke bare er å sette en sluttstrek når man jobber med mennesker. Derfor følger han med og er interessert i hvordan det har gått med tidligere elever.

I tillegg forteller Per Ivar at han har undervist både barn og barnebarn, av de aller første elevene han hadde ved skolen.

- Men jeg tør ikke påstå at det har kommet oldebarn etter de, ler Per Ivar.

Arkivfoto av en ung Per Ivar Christensen.

En dragning mot øyriket

Per Ivar Christensen er opprinnelig i fra Trondheim, men kom til Hitra for første gang i 1971, hvor han i ett år var studentlærer på Fjellværøya.

Per Ivar som hadde tatt utdannelse innen økonomi og regnskap, forteller at skoleverket ikke var i hans tanker i det hele tatt. Men året ved Fjellværøya viste at han trivdes godt bak kateteret.

Veien videre for Per Ivar ble dermed å dra til Levanger og begynne på lærerutdanning der.

- Til tross for at jeg bosatte meg i Trondheim, følte jeg hele tiden et drag og en lyst til å flytte ut til kysten igjen. Det var noe med naturen og ikke minst folket med sin åpenhet, som gjorde at jeg ville tilbake til øyregionen.

Sommeren 1977 kom Per Ivar flyttede tilbake til Hitra. Først jobbet han som lærer ved Øytun Bofellesskap, deretter ved firmaet som i dag heter Hitra Bygg og Betong.

Hitra vgs blir etablert

I nogenlunde samme tidsperiode kom det videregående opplæring ute i distriktene.

På Hitra ble det etablert en handelsskole-klasse med tilhold i rådhuset i 1973. Hitra videregående skole ble etablert i leide lokaler i 1977, hvor det i tillegg til videreføringen av handelsskole-klassen, kom grunnkurs i allmenne fag.

Første gang Hitra vgs kunne ta i bruk sitt eget skolebygg, var like før jul i 1980.

Per Ivar startet å jobbe ved den videregående skolen i august 1981, ved den nye handel- og kontorlinja. Der satte han seg selv et mål.

Bygging av Hitra vgs. Like før jul 1980 kunne nyskolen taes i bruk.

- Jeg ønsker ikke å fortsette å jobbe der handel og kontor kun var et ettårig studie. Så mitt mål ble at jeg i løpet av maks fem år, greide å få på plass en treårig utdanning innen dette.

Det lyktes han godt med allerede i løpet av de tre første årene. Handel- og kontorlinja ble i følge Per Ivar en populær linje med stort elevtall, og våren 1984 kunne det første blåruss-kullet gå ut av Hitra vgs.

Per Ivar ble kåret til årets æresruss, av Hitra vgs sitt første blåruss-kull i 1084.

Desentraliseringsvind

Videre utover 80-tallet fulgte en rivende utvikling. Det blåste en desentraliseringsvind over hele landet, hvor tanken var at folk skulle få bo i hjemområdet sitt og få seg en utdanning der.

- Det var moro å være med og skape et godt tilbud på Hitra, og vi kunne på den tiden tilby også i tillegg tilby tre år med mekaniske fag.

På slutten av 80-tallet syntes derimot sentrale politikere, at desentraliseringsvinden hadde blåst for langt og for mye.

- Det ble for kostbart og noe måtte fjernes. Det ble blant annet foreslått at Hitra VGS skulle legges ned. Men det ble satt i gang aksjoner for å stoppe dette, og vi fikk reversert utviklingen.

Så utover på nitti-tallet kom den nye skolereformen "Reform-94".

- Da forsvant en av de store bærebjelkene, handel og kontor. Istedenfor ble det helse og sosial som det het den gang, samt byggfag ved Hitra vgs.

Per Ivar sammen med gode kollegaer.F.v Tormod Strøm, Brian Ford, Gerd Sæther, Anne Eriksen, Magnar Lien, Aslaug Kjølsø, Per Ivar Christensen, Stig R. Holmen, Atle Yttereng, Terje Hårstad og Ingebjørg Froberg Ford.

Berget skolen

På slutten av av 90-tallet, sto de igjen på kanten av stupet.

- Vi hadde under hundre elever, og sterke krefter sentralt ville vi skulle legge ned den videregående skolen. Det ble jobbet iherdig i flere fora på fylkesnivå, og via dialog fikk vi fylkeskommunen til å løfte blikket og la Hitra vgs få fortsette sitt virke. Hadde vi ikke fått snudd dette, så er jeg redd det ikke hadde vært en videregående skole her nå.

Per Ivar forteller at hadde han god hjelp i fra de tillitsvalgte.

- Ikke mange vet hva som ble gjort, i forhold til de slagene våre på fylkesnivå. Men sammen klarte vi å overbevise fylket om at skolen hadde livets rett. Det er noe av det som har gledet og varmet mest. Noe av det største vi har oppnådd.

Hitra vgs har hatt stor betydning for utviklingen i regionen, sier Per Ivar.Den gjorde at øyungdommene kunne bo hjemme og få seg en videre utdanning etter grunnskole på heimplassen sin fremfor å flytte ut av regionen, og kanskje aldri komme tilbake.

Den videregående skolen har hatt svært stor betydning for utviklingen her i øyregionen, påpeker Per Ivar.

- Det har vært alfa og omega. Og hadde vi ikke hatt de videregående skolene her, så ser jeg for meg en meget fattig region. Økonomisk fattig, men også fattig på mennesker og på kultur. Og i aller høyeste grad en forgubbing. Du har mange eksempler rundt i Norge, hvor man ikke har hatt en vgs i nærhet. Samfunnet blir ei melkerampe og ingen ting annet.

Alt under ett tak

Per Ivar hadde et avbrekk i fra skolen, for å jobbe i bank noen år. Men han kom tilbake, og da satte han seg et nytt mål; nemlig å samle den videregående skolen under ett tak.

- Det klarte vi, og skapte med det et godt felleskap for våre elever og ansatte.

Per Ivar satte seg som mål å samle hele den videregående skolen på Hitra under ett tak, da de tidligere var fordelt på ulike steder på Hitra. Her i hyggelig prat med kollegaer på lærerværelset.

Øymodellen

Med tanke på usikkerhet rundt skolenes framtid, gikk Hitra og Frøya vgs sammen om den såkalte ”Øymodellen” i år 2000.

Øymodellen gikk ut på å få til en samordning av studietilbudene ved de to videregående skolene, og en samhandling mellom skole og næringsliv.

- Vi inngikk avtaler med over hundre bedrifter og flyttet noe av undervisningen ut slik at blant annet de yrkesfaglige studieretningene fikk praktisk opplæring ute i bedriftene. Flere studieretninger fikk også felles læreplanmål og det vi sparte av penger, brukte vi til å utvide studietilbudet vårt ytterligere. Øymodellen ga gode resultater og på tre-fire år, økte søkermassen med 50 %. Resultatet av jobbingen med dette, ble at ”Øymodellen” etterhvert implementert i Kunnskapsløftet. Det er jeg utrolig stolt over.

Oppsummerert sier Per Ivar at skolen har hatt en god utvikling, tross perioder hvor de har møtt motgang og trusler om nedleggelser.

- En av suksessfaktorene er at vi har hatt et veldig godt samarbeid mellom organisasjon og ledelse. Vi har alle sittet i samme båt og klart å styre den i samme retning. Vi har ikke alltid vært enig, men tillitsvalgte og ledelse har hatt respekt for hverandres roller. Ellers har vi alle år har vi ligget over landsgjennomsnittet når det kommer til medarbeider- og elevundersøkelser. Vi ser vi har hatt en god skole for våre ansatte og elever over lang tid.

Per Ivar forteller at det har vært en berikelse å jobbe med ungdommer. Her sammen med elevene Sofie Hallaren og Iselin Brevikdal.

Rektor med undervisning

I alle sine år ved Hitra vgs har Per Ivar vært i en funksjon.

- Min bakgrunn innen økonomi har vært godt å ha med seg, men det er ett år jeg ikke ville vært foruten og det er året som lærer ved Øytun. Der fikk jeg en forståelse for at det er mange av oss, hvor ikke alle er skoleflinke og utrustet på samme måte. Det har gitt meg mye i forhold til det å jobbe i en «normal-skole». Og alt dette til sammen, har gjort at jeg selv har følt jeg har gjort en «alright» jobb som leder. Hvorvidt det stemmer, får derimot andre svare på, ler Per Ivar hjertelig.

Per Ivar Christensen ble rektor ved skolen for 17 år siden, i august 1999.

- De fleste år har jeg i tillegg hatt undervisning, foruten de siste fire-fem årene. Men jeg har savnet det å undervise, og jeg er av den oppfatning at alle i en ledelse, må kjenne til alle nivå i organisasjonen og ha kjennskap til hverdagen.

Per Ivar mimrer over kjentefjes på klassebildene som henger inne i skolens lokaler på Fillan.

Ny videregående skole

Det første Per Ivar nå skal gjøre, er å ta en god ferie. - Så får vi se utover høsten. Jeg har ingen konkrete planer.

Han vet han kommer til å savne gode kollegaer og ikke minst ungdommene.

- Det er så trivelig å møte blide og åpne elever som byr på tanker, meninger og mot. Det har vært en berikelse.

Til høsten vil Hitra og Frøya videregående skoler bli til en felles skole, men fortsatt delt på begge øyene.

- Jeg er sikker på at "ny-skolen" er et skritt i riktig retning, dette er noe som er jobba for i mange år. Vi har en felles bo- og arbeidsregion, og det er rom for å skape en enda bedre skole sammen. Hadde jeg vært en del år yngre så skulle jeg gjerne vært med videre. Men den nye skolen får en dyktig ledelse, og en dyktig rektor på toppen. Jeg er av den klare oppfatning at dette vil utvikle seg til noe veldig positivt, i forhold til størrelse og tyngde med dobbelt så mange elever og et større mangfold i lærerstaben. Det blir en skole som har flere føtter å stå på, og de mulighetene håper jeg ledelse og ansatte også ser og er villig til å ta i bruk. Det skal blir artig å følge med dem videre. Og det har jeg absolutt tenkt å gjøre, til tross for at jeg er blitt pensjonist, smiler Per Ivar Christensen.

Det siste skolefotoen med kollegaer i 2015/2016. Til høsten blir skolen slått sammen med Frøya videregående skole.