Karin Jegtvik (f. 1981) er fra Vikasundet på Nord-Frøya. Er journalist i NRK og ihuga frøyværing, og fast spaltist i lokalavisa under vignetten "Fra sidelinja":

”Kan en person, som for lengst har mista sin kjendisstatus, men som nå ønsker å bli kjendis igjen og kanskje renvaske sitt rykte og i tillegg vise at han klarer å bevege kroppen til musikk sammen med en profesjonell dansepartner, på en så sensuell måte at mediene – det vil si Se og hør – lurer på om kanskje kona blir sjalu, men så viser det seg at kona står sammen med mannen sin i tykt og tynt, i alle fall helt til kameralampene slukker og sceneteppet går ned, for da skilles de og lager på nytt fete overskrifter på alle forsider, og personen har endelig fått kjendisstatusen tilbake for en stakket stund, og samtidig vist hele TV-Norge at han faktisk kan være en hyggelig fyr, i alle fall på TV, komme til dansegulvet for sin vals.”

Det er så vakkert. Intet mindre enn vakkert. TV-skjermen bugner over av avdanka kjendiser og kjendiser som er kjent for å være kjent og som trenger noe ordentlig å bli kjent for, gamle sportspersonligheter, komikere som ikke lenger er morsomme, sinnabloggere som ikke lenger er sinte, musikere som ikke har spilt inn en tone på mange år, politikere som trenger å vise sin menneskelighet for å sanke flere stemmer, narkiser som ønsker å avkriminalisere seg og glamourmodeller som ønsker å fortelle verden at de ikke er så dumme som vi tror de er, selv om de har nebb og tilsynelatende ekstremt stor lungekapasitet …

Og det viser seg blant annet at de faktisk ikke er SÅ dumme som vi fryktet. De kan for eksempel telle fingre og vise oss nøyaktig det antallet de vil at vi skal trykke til slutt i nummeret når vi ringer inn for å stemme. Slett ikke så dumme. Og narkisene klarer å styre seg fra å dope seg på TV. De framstår som angrende syndere, og forteller den triste historien om hvordan det var å være et løvetannbarn. For det er de sjølsagt. Alle sammen. Gamle sportshelter får vist at de fortsatt er litt spreke, selv om de ikke lenger står på pallen. Og komikerne, som for lengst har mista sin humoristiske slagkraft, klarer å hente fram en punchline eller to. For det som er viktigere enn å kunne danse, er nettopp det å vinne seernes gunst. Få flest mulige uker på skjermen, og på det viset ta igjen litt tapt tid i rampelyset, og kanskje til og med få hjemme-hos-besøk av en hipp kjendis-reporter.

Og vi … Vi rett og slett elsker å se kjendiser som gjør ting de ikke kan. Kjendiser som ikke kjenner hverandre, men som blir kjent, drikker seg fulle og forteller livshistorien sin. Kjendiser som gråter av å høre om hverandres tunge oppvekst, gjerne mens de synger hverandres gamle sanger, eller spiser hverandres mat. Og vi lar oss imponere og berøre. Av at Aqua-Lene er mer enn et botox-tryne, men at hun både er misforstått og har lagt tøffe og heltemodige år bak seg. Av at Onkel P kan mer enn å røyke hasj og lage bråk, at han faktisk kan føre en samtale og bli bestis med Jonas Fjell. Vi syns det er fantastisk å se at Eli Hagen kan mer enn å røyke rullings, spraye håret og kjøre ned slottstrappa. Vi blir glade når Ove Aunli drikker vin, sipper og klemmer hver gang noen forlater Mesternes mester, i stedet for å være en blodseriøs skiløper. Og hvem skulle tro at Aylar kan mer enn å bære rundt på en liten chihuahua i veske. Det viser seg nemlig at hun både kan danse og lage mat. Til fire (som gjerne ønsker å bli betegna som) stjerner. Wow!!!

Og når vi går tom for nye konsept, kan vi alltids friske opp gamle ved å lage en kjendisutgave av et allerede veletablert realitykonsept. A la kjendis-robinsonekspedisjonen, kjendis-71gradernord, kjendis-kokkekonkurranser, kjendis-idol, kjendis-soyouthinkyoucandance, kjendis-ralley – her er det kun kreativiteten som setter grenser. Eller … Nei, ikke den en gang.

Og alle disse kjendiskonseptene finner altså sted i et land som egentlig ikke har en eneste kjendis. Jo, kanskje en. Omer Bhatti. Som egentlig er mest kjent for å ligne på en annen kjendis. En død en.

Og i dette landet, som nesten er fritt for kjendiser, er det kanskje ikke så rart at VG faller for fristelsen til å lage en koselig hjemme-hos-reportasje med trippeldrap-ekteparet Per og Veronica Orderud, som nettopp har kommet ut av fengsel. Dette koselige ekteparet, som har sona for å ha tatt livet av tre mennesker. Disse to trenger virkelig å få renvaska seg i et kjendisreality-konsept! Det aner meg at det kun er et spørsmål om tid før vi får 4-stjernes middag på Orderud gård. Med Veronica som vertskap, som disker opp med både hummer, villsvinsteik og glasserte jordbær. Mens Per står for underholdninga og leker dansende sokk til tonene av ”Dovregubbens hall”. På denne måten blir de altså liktvidisert. Må ikke forveksles med likvidert, selv om det er omtrent like jævlig å se på …

Og selvsagt bør de også være med i ”Skal vi danse”. Sammen med Arne Treholt, Siv Jensen, David Toska, Greven, Fotballfrue,  Gry Jannike Jarlum, Hans-Wilhelm Steinfeldt og Tone Damli Aaberge.

Personlig gleder jeg meg aller mest til:

”Kan Mulla Krekar komme til dansegulvet for sin cha-cha-cha.”