Årsskriftet Skarvsetta gis ut i fellesskap av Hitra historielag og Kystmuseet i Sør-Trøndelag. Årets utgave, som er den niende i rekken, har skytterlagene på Hitra og Frøya som tema.
Kampvilje startet skytterlag
”…skyttersaken er på mange måter forløperen og har dannet mønster for de mange frivillige lag og organisasjoner som har blitt en naturlig del av samfunnet vårt.” forklares det i innledningen om valget av det smale interesseområdet for årets utgave.
At skyttersaken vokste frem er historisk interessant. I slutten av 1800-tallet var det et voksende ønske om å bli en egen nasjon fri fra svensker og dansker. Mange var villige til å gå i kamp for at Norge skulle bli et selvstendig land, noe som ga grobunn for at flere skytterlag vokste frem. Flere av skytterlagene som ble startet den gang lever fortsatt i beste velgående, om enn av helt andre grunner.
Ny og gammel tid
Gjennom 13 artikler belyses skyttersaken fra flere vinkler. Et kåseri over temaet av Magnar Ansnes har også fått plass, illustrert av Ansnes selv. Fotoene i årets utgave viser historien fra de tidligste tider og helt frem til i dag, så her er det gode sjanser for å se og lese om kjentfolk.
Bakgrunnen for navnet
Bakgrunnen for navnet Skarvsetta er denne: Før i tida var det ganske vanlig rundt om i grendene på Hitra at folk hadde mer eller mindre faste plasser der de samla seg, fortalte historier og løste lokale verdensproblemer. Ofte var det i godværet på søndager eller lørdags ettermiddager at folk kom sammen og hygga seg på denne måten. Tett i tett kunne de sitte utover lyngrabbene, gjerne med god utsikt, i le for austavindsrekken. På Sandstad hadde de en slik samlingsplass som ble kalt Skarvsetta. Navnet kommer trolig av at her satt folk tett som skarven på et skjær.