Spider-Man Across The Spider-Verse Filmanmeldelse

Regissører: Joaquim Dos Santos, Kemp Powers, Justin K. Thompson

Stemmeskuespillere (engelsk original): Shameik Moore, Hailee Steinfeld, Oscar Isaac

Aldersgrense: 9 år

Sjanger: Action/Eventyr

Spider-Man Across The Spider-Verse er oppfølgeren til Spider-Man: Into the Spider-Verse. Handlingen i denne filmen tar plass cirka ett år etter den første filmen. I denne filmen får Miles Morales (Spider-Man) et gjensyn med sin beste venn, Gwen/Spider-Woman. Vi møter hundrevis av andre Spider-Man-er fra hundrevis av forskjellige univers. Mange av de vi får møte er kjent for noen fra før av. Denne filmen er stappet med «cameos» som vil gjøre Spider-Man fans glad. Denne filmen viser virkelig at med stor kraft så kommer stort ansvar. Noe som skiller denne Spider-Man filmen fra de andre er at det ikke er Peter Parker som er hovedfokuset i denne filmen men Miles Morales. Det er kanskje ikke så lett å være Spider-Man for Miles Morales når han bare er femten år og har husarrest og skoleoppgaver å gjøre.

Dette er en ganske mørk film med mye voldelig innhold så jeg skjønner at filmen har en aldersgrense på 9 år. Noe av det mest fascinerende med filmen er animasjonen. Det er så mange forskjellige animasjons-stiler fra univers til univers og på hvordan alle Spider-Man-ene ser ut. Spider-Man Across The Spider-Verse er bare den første delen av filmen. Den andre delen heter Spider-Man Beyond The Spider-Verse og kommer ut i 2024. Siden den er delt opp i to deler blir man veldig spent på hva som kommer til å skje i den neste filmen, så man kan glede seg til neste år når filmen kommer ut.

Alt i alt synes jeg denne filmen var veldig bra. Den hadde alt i fra god humor, veldig bra action, spennende scener og plottwister. Men som sagt så er animasjonen det mest imponerende i filmen. Handlingen var også meget spennende.

Terningkast: 5

Skrevet av Tobias Haugen Ottestad

“Spider-Man: Across the Spider-Verse”

Regi: Joaquim Dos Santos, Kemp Powers, Justin K. Thompson

Med (Engelsk): Shameik Moore, Hailee Steinfeld, Brian Tyree Henry, Luna Lauren Velez, Jake Johnson, Oscar Isaac, Jason Schwartzman, Issa Rae

Animasjon/Action

“Spider-Man: Across the Spider-Verse” er den ettertraktede oppfølgeren til Oscar-vinneren “Spider-Man: Into the Spider-Verse” fra 2018. Filmen starter der forgjengeren slutter og igjen er det forskjellige multivers og parallelle universer som står i fokus.

Filmen leker seg med det klassiske tegneserie-uttrykket, proppfull av farger og distinkte utrykk for de forskjellige verdene i multiverset. Det er tydelig en tanke bak den visuelle komposisjonen i alle scenene i filmen. Den visuelle stilen og lydsporet, produsert av Metro Boomin, samt filmmusikken komponert av Daniel Pemberton utfyller hverandre og skaper en energisk og livlig harmoni.

Filmen er underholdende hele veien i gjennom, men den halter litt rundt uten noe utpreget retning i første halvdel, helt til den drar seg veldig opp i andre halvdel. Det føles heller ikke helt ut som at historien starter skikkelig før da, men til tider, spesielt mot slutten overgår den til og med forløperen, selv om den klarer aldri å holde det jevne nivået. Den får etter hvert også overaskende stor emosjonell slagkraft. Stadig drifter den fra å være en actionfylt superhelt-film til et følsomt familiedrama, og dette har regissørene klart å oppnå sånn at det føles helt naturlig.

Spider-Man: Across the Spider-Verse er fengslende og oppslukende helt til siste sekund. Å avslutte med en “Cliffhanger” er risikabelt, men her fungerer det, og etterlater seeren lysten på fortsettelsen “Spider-Man: Beyond the Spider-Verse” som kommer neste år.

8/10

Skrevet av Aleksander Borck Larsen.

........

S

pider-Man: Across the Spider-Verse

En ny helt, med en ny historie

Filmen begynner med en rask gjenfortelling av den første filmen. Gjennom disse raske tilbakeblikkene for å se hvordan en av de to hovedpersonene i filmen Miles Morales reddet multiverset. Gjennom disse raske sekvensene klarer filmen på en lur måte og endre fokuset fra fortiden som både viser hendelser fra forrige film, men også litt av forhistorien til den andre hovedpersonen Gwen Stacy. Brått skifter scenen over til nåtiden, som viser hvordan Gwen sitt første møte med Miguel O’Hara var. Han er leder for noe som kalles ‘Spider Society’ som er en stor gruppe med spider-folk som har sverget å beskytte multiverset. Under en heftig kamp med en skurk som har havnet i feil univers får Gwen vist til Miguel hva hun kan og får deretter bli et medlem i ‘Spider Society’.

Det har nå gått et år siden Miles fikk superkreftene sine og han har klar å lære seg å kontrollere evnene sine som har hatt en tendens til å komme og gå. Ikke lenge etter vi får se Miles for første gang i denne filmen blir vi kjent med filmens superskurk som kaller seg ‘The Spot’. Gjennom en komisk scene som inneholder at The Spot prøver å stjele en hel minibank lærer vi at fra konsekvensene som Miles måtte ta fra første filmen har The Spot fått disse superkreftene og derfor velger å kalle seg Spider-Mans største superskurk. Kreftene til The Spot innebærer å ha svarte hull i kroppen som åpner portaler rundt han. Miles ser ikke på The Spot som en stor trussel, men det skal få konsekvenser senere. Det viser seg at The Spot var en forsker som nå har klart å omstille kreftene sine til å reise multiverset. Heldigvis for Miles kommer Gwen sammen med noe som ligner mistenkelig mye på en klokke, men som kan brukes for å reise multiverset. Sammen begynner Gwen og Miles ut på et nytt eventyr, men denne gangen ut i multiverset for å stoppe en univers-reisende skurk.

Både Nahom Feshatzionsom og Gulla Nordmoen som gir stemmene til Miles Morales og Gwen Stacy returnerer til sine respekterte roller fra forrige film. Det er også noen nye fjes som trenger stemmer og Ravdeep Singh Bajwa tar denne jobben med strak arm i stemmen som Miguel O Hara. Det er vanskelig å se at filmen har engelsk originalspråk og er blitt dubbet over til norsk. Så god oversettelse har filmen, men jeg tror nok også stemmene skuespillerne til filmen hadde mye og si på troverdigheten.

Hvis jeg ikke var tydelig nok på det er dette en animert film, men jeg kan garantere at du ikke har sett en animert film som denne før. Siden hovedpersonene utforsker forskjellige universer, blir de forskjellige universene og karakterene derifra fremstilt i forskjellige tegnemåter/animasjoner. Det jeg mener med dette er at forskjellige karakterer ser ut som de har blitt tegnet/animert av forskjellige animatører. Dette funker svert godt i min mening, både for plottet til filmen og ikke minst hvordan de ser ut i praksis. Jeg må også nevne at filmen inneholder sterke blinkene lys, så hvis du ikke tåler sånt kan det være lurt og tenke seg to ganger om før man drar.

Filmen gjør egentlig en ganske god jobb når det kommer til historie, men det var noe som jeg stusset over når det gjelder troverdighet. Rett før filmens store finale blir vi fortalt at enkelte ting må skje for at multiverset skal være stabilt. Dette inkluderer at noen liv vil gå tapt. Det blir sagt at hvis noen unngår skjebnen sin vil det få store konsekvenser. I filmen så vi at noen unnslapp skjebnene sine, men det følget ikke med noen store konsekvenser. Så når dette blir lagt så mye vekt på i filmen er det enkelt å synes at troverdigheten blir litt svak.

Jeg nevnte at jeg like animasjonen i filmen svært godt og det er noen grunner til det. I filmen får vi se hvordan flere spider-folk har det hjemme, og de har det ikke alltid så lett. Ofte i disse scene er det mye følelser på spill, og for å legge ekstra vekt på dette blir ofte omgivelsene rundt karakterene blendet med varme eller kalde farger avhengig av om det er sinte eller glade følelser. Dette er et helt nytt konsept for meg og jeg digget dette. Det passet bare så godt med i filmen.

Musikken i filmen er helt suveren. Faktisk kan musikken i filmen være litt lett å overse. Dette trenger ikke nødvendigvis å være noe negativt, det betyr bare at musikken passer så godt inn at den føles naturlig.

Jeg må virkelig si at jeg er imponert over hvor god filmen var. Det er ikke mange oppfølgere som klarer å være like god som den forgjengeren, men i motsetning til de aller fleste filmer klarer oppfølgeren denne gangen å være bedre enn den forgjengeren i min mening. Filmen ender med en dramatisk slutt og tittelen til den siste filmen i triologien er avslørt.

Personlig kan jeg ikke vente til å se hvordan triologien ender.

Terningkast 6.

Skrevet av Andreas Tranås.

Spider-Man: Across the Spider Verse

NB: Vil bare starte med å si at jeg ikke har sett den den første av de animerte Spider-Man filmene, Spider-Man: Into The Spider-Verse. Skal sette meg inn i filmen så godt jeg kan, men det er klart at man får et helt annet inntrykk av filmen om man har sett forløperen.

Across the Spiderverse er oppfølgeren til den Oscar-vinnende Spider-Man: Into The Spiderverse fra 2018.

Denne actionfylte filmen omhandler «Spider-Man» Miles Morales og «Spider-Woman» Gwen Stacy. De to tenåringenes dobbeltliv skaper problemer for dem begge når de prøver å manøvrere seg igjennom deres mildt sagt kompliserte liv som superhelter.

Miles ser ut til å slite med typiske Spider-Man tendenser, som det å holde identiteten skjult for familien, og alt ansvaret som tynger på skuldrene hans. I en annen dimensjon sliter Gwen også med å skjule identiteten sin, men for henne står det mer på spill. Politiet jakter nemlig på Spider-Woman etter at hun ble mistenkt for drap. Det hjelper ikke særlig mye at faren hennes leder aksjonen mot henne i politiet og ser på Spider-Woman som en stor trussel for byen.

Miles og Gwen sitt hjertevarme vennskap står sentralt i filmen.

Miles har i utgangspunktet skurken «The Spot» som sin erkefiende, men han vikles snart inn i et nett av langt mer kompliserte dimensjoner og forbindelser. Der møter han både nye og gamle Spider-varianter fra andre univers og dimensjoner, og står ansikt til ansikt med harde fakta som er vanskelige å akseptere.

De visuelle effektene er en stor del av filmen, og er så å si en karakter i seg selv. Filmen inneholder flott, unik og følelsesladd animasjon som ikke kan sammenlignes med noe annet. Animasjonen bærer mange trekk fra de originale Spider-Man tegneseriene, men har et moderne, nytt og sprudlende preg over seg.

Filmen har norsk dubbing med stemmeskuespillere som Nahom Feshatzion (Miles Morales), Anders Bye (Peter Parker) og Gulla Martine Lia Nordmoen (Gwen Stacy) i spissen. Samtlige gjør en god jobb med å formidle de vittige og morsomme replikkene vi blir servert utover i filmen.

Filmen ender etter masse action med en cliffhanger, og neste film Spider-Man: Beyond the Spider-Verse, kommer ut i mars neste år.

Totalt sett synes jeg at Across the Spider-Verse virkelig imponerer. Det estetiske, stemningen, manuset, regien og handlingen. Alt er solid og danner til sammen en gjennomført, god film.

Terningkast: 5

Skrevet av Mille Akseth