- Det er ekstra spesiellt å spille i Maren når man selv eroppvokst på stedet alt virkelig hendte. Følelsene og dramatikken blir så nært,sier Unni som deltar i spelet for fjerde gang.

Far er lensmann

Unnier oppvokst på Dolmøya og kjenner både stedene og handlingen i stykket godt.Første gang hun satte beina ut på scenegulvet var i rollen som et av barna. I år har Unni en av hovedrollene som AneBenjaminsdatter, og replikkene leser hun sammen med pappa.

–Ja, pappa spiller jo også I stykket, så replikkene har vi lest sammen. Med pappasom lensmann, ler Unni.

Har lært å bli litt tøff

Tilvanlig jobber hitterværingen som sykepleier ved St.Olavs hospital i Trondheim,og kanskje har nettopp jobben og utfordringene som sykepleier gjort hennetøffere. For til tross for at Unni har både musikalsk og teatralsk utdanning i bunnen, gjorde sceneskrekken at den kunstneriske utfoldelse har ligget på hyllaI flere år.

-Jeg drev mye med både musikk og teater før, men sceneskrekk gjorde at det ikkeføltes bra. Nå er sceneskrekken borte og jeg gleder meg til å vise publikumhvor fantastisk årets oppsettning har blitt, sier Unni. Ennå helt uten premierenerver.

En måte å komme hjem på

Nåhar hun søkt jobb på Hitra og hun må le litt da hun forteller at hjemlengselennok tok henne aldri så bittelittt.  Forom borte er bra så er hjemme ikke så aller verst det heller. Hun ser virkeligfrem til å komme tilbake til hjembygda.

–Ja jeg har brukt tiden med Maren til å nærme meg Hitra på en måte, en måte åkomme hjem på. Hjem til familie og venner. Og så blir vi jo nesten som en helliten familie alle som er med på Maren. Kort sagt en flott måte å komme hjem på,avslutter Unni før premiere venter om få timer.

Maren -dømt til døden har premiere i Dolm kirke tirsdag. Deretter vises forestillingen hver dag fram til og med lørdag.