- Evig eies kun det tapte - også på eiendomsmarkedet?

  Foto: Siri Harr Steinvik

Meninger

Vi har verdens fineste feriested. Bestefar var framsynt og gikk mot strømmen: Han kjøpte strandtomt på Sistranda på 50-tallet. De fleste ville bygge trygt og lunt litt mere oppi heiene, beskytta for vær og vind. Bestefar var jordnær, realistisk og praktisk, men også estetiker og romantiker. - Han ville høre bølgeskvulp i hverdagen.

Vårt feriehus har strandlinje. Vi kan tusle fra frokost på platten over plena og ned til naustet og fjæra for et friskt morgenbad, og det midt i Sistranda sentrum. Dvs. vi vet ikke hvor lenge vi har denne idyllen. I Hitra-Frøya leser vi at idéen om “Sistien” - en tenkt gang/sykkelsti langs sjøen, snart kan bli realisert. I så fall kommer sykkelstien til å måtte gå tvers gjennom hagen vår - midt på plena, mellom huset og naustet.


 

Siden ingen av oss bor fast på Frøya, hørte vi om denne saken først tilfeldig for et års tid siden - dagen etter at høringsfristen var gått ut. Vi sendte straks en e-post til Frøya kommune hvor vi gjorde oppmerksom på at den økonomiske verdien av eiendommen vår vil forringes vesentlig, samt at trivselsverdien for eiendommen vil blitt drastisk redusert hvis dette skulle realiseres. Vi har ikke hørt noe fra kommunen. Alt vi vet om den eventuelle “Sistien” kommer fra lokalavisa.

Jeg ser for meg et scenario hvor vi spiser middag ute og hilser på alle forbipasserende vi tilfeldigvis får blikkontakt med, kanskje hever glasset mot dem.
Eller at vi soler oss på plena som også er grøfta til gangstien - ligger i grøfta, faktisk. Vi drar gressklipperen og strømledningen over veien for å få klippet gresset også på nedsida av “Sistien”, og følger litt ekstra godt med på hvem som kommer for å gjøre dem obs på ledningen i veien, slik at ingen skade skjer. Så kan vi etterpå sette oss på oversiden av huset, der hvor riksveien og gang- og sykkel-veien går, for å få litt variasjon i trafikken. Hva ville Bestefar ha gjort?

Siri Harr Steinvik