Sistien er nok en gang skjøvet fram som et must i kommunens planer og prioriteringer. Denne fikse ideen er nok en gang på agendaen som et særlig viktig tiltak. Retorikk-kortene blir nok en gang trukket ut av stokken, folkehelse, helhetlig, eldre og funksjonshemmedes behov. Hvem kan trumfe slike kort? Det er dette som er retorikkens vesen.

Ressurser

Ikke mindre enn 2,4 millioner skal brukes på et prosjekt i en situasjon der Frøyaskolen ligger med ”brukken rygg”, nederst på statistikken. Gang og sykkelvei på farlige veistrekninger som Melkstaden/Hamarvik er ikke realisert. Det samme gjelder strekningen gjennom Nesset.

Kulturvernet blir avspist med stusslige 800 000,- i planperioden.

Nødvendige gang og sykkelveier i grendene er ikke prioritert. Mange veier på Frøya skal privatiseres med de konsekvenser dette har for beboerne. Her er det eldre og funksjonshemmede som i første rekke blir rammet. Med dette bakteppe snakker man altså om folkehelse!

Fiks ide

Fikse ideer har en ting til felles, det er ikke rom for alternativ tenkning. Det er lett å bli enig om at alle grupper har rett til å ha adgang til sjø-nære miljøer. Det finnes imidlertid mange alternativer som kan gjøre dette mulig. Andre kommuner, som Frøya kan sammenligne seg med, har løst dette på alternative måter. La meg skissere en slik løsning som alternativ til den planlagte Sistien. I forbindelse med området der Kulturhus/Videregående skole/ Blått kompetansesenter ligger, er det allerede opparbeidet en infrastruktur som er orientert mod stranden.

I tillegg planlegges det molo og et maritime innretninger i samme område. Veien fra hovedveien gjennom Sistranda ligger i kort avstand fra stranda. I dette området kan det legges til rette for at de viktigste målgruppene har enkel adgang til et tilrettelagt område. Gangføre mennesker får gå fjæra som før, en gammel og god tradisjon på Sistranda, helt til kommunen valgte å anlegge en fyllplass ved Skårungen barnehage, som umuliggjorde dette.

Argumenter

Argumentet om en sammenbinding mellom restaurantene på Siholmen og Rabben er en nødvendighet, holder ikke. Begge spisestedene er bundet sammen med en utmerket gang og sykkelsti. For å benytte denne, er det nok å krysse hovedveien to ganger, den ene gangen på en merket fotgjengerovergang. Så får det være at brygga på Rabben synes dette er tungvint. Dette toppes bare av politikere og pådrivere i administrasjonen, av at de har vært i Syden og opplevd hvor fantastisk det er å vandre på en strandpromenade. Dette er nivået!

De fleste har vel friskt i minnet den skandalen Steinalderstien utviklet seg til å bli. Hærverk på fortidsminner var resultatet. At det ble handlet med utgangspunkt i fravær av kompetanse, kunnskapsløshet og iver, førte til en bot. Det var ingen diskusjon om de pengene, samtidig som det knipes inn på andre områder. En Sisti vil ha konsekvenser for artsmangfold for både fauna og flora. I tillegg er det gjort interessante arkeologiske funn i det aktuelle området. I likhet med tidligere stibygging, vil neppe slike opplysninger tillegges vekt når en fiks ide skal realiseres.

Flere meninger finner du på lokalavisas debattsider hitra-frøya.no/meninger

Fravær av motforestillinger

Det er symptomatisk at det er de politikerne som bor godt beskyttet for inngrep av lignende art som har få eller fraværende motforestillinger mot det som nå skjer på Sistranda. Mange på Sistranda betaler en høy pris for mangel på forståelse fra disse politikerne. Den linjen som nå følges, forringer livskvaliteten for oss som bor her. Da er det ikke snakk om folkehelse!

Samtidig ser vi at eiendommene blir forringet og at trivselen forsvinner. Vi fikk høre, da brannstasjonen ble bygget, at vi nok kom til å venne oss til synet av bygget. Problemet med støy er økende. Nattesøvnen blir ødelagt. Det er det vanskelig å venne seg til! Dette er det flere og flere som nå melder fra om. I økende takt blir dyrka mark bygd ned og i økende takt må vi se på at den plassen vi har et nært forhold til, blir gjort ugjenkjennelig. Å ytre seg blir møtt med en avvisende kynisme som savner sidestykke.

Protester

Mitt håp er at beboere på Sistranda nå står fram og protesterer mot dette. Personlig vil jeg kreve erstatning for de ulempene Sistien påfører oss, og det verditapet en realisering vil føre til. Jeg oppfordrer alle andre berørte til å gjøre det samme.

Ola Grønskag