En ny brann med mye vind vil innebære en katastrofe for Sulas bebyggelse. Dagens brannberedskap i Frøya er ikke rustet til å stanse et nytt inferno. Frøya brannvesens estimerte responstid på en time sier sitt.

Foto: Axel Wold

Sula har i nyere tid opplevd to store branner. Foruten sjåene som brant i 2010, brant det 6oo kvm. store fiskemottaket på Føllingen i 2005. Folk lokalt gjorde en stor innsats for å stanse brannene, men bygningene var ikke til å redde.

Det er å håpe at tydelige faglige råd sporer til politisk handling. Byråkratiske tvekamper om hvem som skal betale slike tjenester, er en avsporing. Enten har man en god nok kommunal beredskap eller så har man det ikke.

Fingeravtrykk

Sulas vel 70 sjøhus som tett kranser vågen, tilhører en særegen tradisjon. Antikvarer kaller sjårekka unik. I Norge er det få fiskevær som har liknende bryggerekker. Sammen med tettbebyggelsen som har gitt Sula tilnavnet "den lille byen i havet", er bygningene en del av vårt spesielle fingeravtrykk.  Det er slike godt bevarte samfunn øyhoppere og turister vil oppleve. Det fikk Sulas reiseliv en tydelige tilbakemelding på i fjor, da en rekke turoperatører fra hele verden gjestet øyrekka.

Foto: Axel Wold

En times responstid

I den siste brannen på Aursøya, har øyrekka fått en oppdatering på dagens responstid. Det tok ei time å få brannfolk utover til Mausund. Det var en stille godværsdag og en tidlig kveld. Ut fra dette er det grunn til å anta at responstiden ut til sørværene ligger mellom én til halvannen time ved en fremtidig brann.Dette aktualiserer en diskusjon om brannforebyggende tiltak på øyene. På Sula og Bogøya er det færre folk enn i Mausund. Mange er også bortreist på fiske og annet - og spesielt vinters tid.

Mer forebygging

Forlatte, men vernede Sørgjæslingan har vært nødt til å investere i en samordnet varsling. Alle husene har felles detektorer som varsler brannvesen og alle huseiere om det begynner å brenne. Stiftelsen Sula fyr har også installert en slik trådløs varsling i fvrvokterboligen og en rekke personer på Sula blir varslet om det verste skjer.

Les flere meninger på våre debattsider hitra-frøya.no/meninger

Størst fare i sjåene

På Mausund og Sula har historien vist at faren for brann er størst i sjøhusene. Det er her det oppbevares bensin og andre brannfarlige stoffer. En vannkanon på en av Wold kysttransports båter - eller en annen båt - er derfor en svært god løsning. Fordelen med Wold er at dette er en ordning som er operativ fra første dag og båtene finnes allerede i øyrekka.Det er også svært krevende å slokke sjåbranner på grunn av beliggenhet. En vannkanon vil kompensere for dette.

Vannkanon mot lyngbrann

Frøya har allerede erfaringer med vannkanoner. I følge evalueringsrapporten etter den store lyngbrannen i 2014, hadde de stor effekt i arbeidet med å hindre spredning:

"Det ble tidlig tatt en avgjørelse om et landområde mellom to vann som danner en naturlig begrensningslinje, måtte dynkes med vann for å hindre at brannen skulle spre seg videre nordover til bebyggelsen på andre siden av vannene. En slik branngate ble også anlagt et annet sted for å hindre spredning. Flere vannkanoner ble brukt til å dynke de aktuelle områdene."

Det er å håpe at Frøyas politikere kjenner sin besøkelsestid. Tilbudet fra Wold kysttransport er konkret og bra. Andre løsninger er i det blå. Poenget med en beredskap er som kjent at den fungerer når det gjelder.

Ola Flyum

Leder, Stiftelsen Sula fyr