Jeg sitter her i stua og ser ned på huset til familien Onarheim som startet industriutviklingen både på Stord og på hjemplassen jeg forlot på sekstitallet. Theodor Onarheim var den første disponenten på Frøya fiskeindustri i 1954. Onar Onarheim bygde sildoljefabrikken på Stord. Livet ble gradvis bedre for mange.

På min vårlige pendlertur 320 nautiske mil fra Stord til Frøya er det god tid til å se seg om.

Det du først legger merke til når du kommer vannveien, er vindmøllene. De er ofte plassert på eksponerte steder og fungerer som seglemerker langt til havs. Du ser rotorbladene på Midtfjellet vindmøllepark akterut selv etter passering av Marstein fyr. Ser vi bort fra at orrfuglen mista sitt oppvekststed, betegnes dette som et vellykket prosjekt. Vindmølleparken hadde 200 mill. i underskudd i 2016, men håper på balanse i budsjettet når vi selger vår billige vannkraft ut av landet og energiprisen øker. Kommer du med båt over Hustadvika på vei mot Frøya skimter du skyskrapere i disen i nordøst. Det er ikke New York, men Norges største vindmøllepark på Smøla.

Hvorfor skjer ting så brutalt fort? «Verden trenger mat», er mottoet på Frøya, og oppdrettsnæringen ekspanderer med stormskritt. Matmangel i verden har vært tema opp gjennom historien. «Her er sædejord nok, bare vi har kjærlighet nok» skrev Bjørnstjerne Bjørnson i 1860, da var vi litt over 1.5 milliarder mennesker på jorda. Nesten 1 million nordmenn fant «ubrukt jord» i Amerika. Hundre år senere ble folketallet doblet. De som hadde tellekant på jordas matfat forventet tomme bord i 1980. Denne gangen gravde vi dypt. Få hadde forutsett at fossil energi til transport og framstilling av gjødsel økte matproduksjonen med hele 250 %. Hadde ikke det skjedd, ville vi hatt en global hungersnød. Den første grønne bølgen kom oss til hjelp. Vi kunne slå oss til ro: «Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult skyldes det svik, Nordahl Grieg»

Siden jeg fikk min første storsei med nybåten en gang på 80-tallet har folketallet økt like mye som tilveksten de siste 1000 år. Rettigheten til mat er en del av den internasjonale folkeretten. Men det industrielle landbruket som før var vår redning, har bidratt til klimaendringer, luftforurensning, forvitring av jord og avskoging. Det biologiske mangfold er halvert på 40 år i følge FAO. Den grønne bølgen nummer to lover oss en bedre framtid! 10 milliarder mennesker skal få plass bare vi reiser, bygger og bor «miljøvennlig». Vi må stable i høyden. Det skyter opp plussenergi miljø-hus i de fleste land. Energiutnyttelse mellom boenhetene skal bli bedre med høyere tomteutnyttelse. På Lindholmen, på vestkysten av Sverige, er 250 m rekord med 500 leiligheter. Storbyene i Kina overgår hva det er mulig å tenke seg. Planene om høyhus utvikles nå i Stavanger og Bergen. I Trondheim skal domkirkespiret ikke overskrids, ellers er det fritt fram.

Biologen Dag Ove Hessen spurte i romjula på en stillferdig måte: «Hvor er det blitt av humla og biene?»

Det moderne jordbruket har redusert insektbestanden med 80 % på få år. Jordas jordbruksland utgjør Europa i størrelse. Mye må gjenskapes som intakte økosystem med høyt antall blomstrende planter og høyt artsmangfold. Intensiv jordbruk truer matsikkerheten. Bestøvningen av planter til mat, dyre- og fiskefôr er helt avhengig av pollinerende insektarter. Fiskefôr produserer for det meste vegetabilsk.

Det marine råstoffet vi først brukte, var i ferd med å ødelegge balansen i havet. Flere mennesker betyr mer åkerland og forbruk av energi, både for fattig og rik. Selv om befolkningsveksten i u-land dempes noe av velstandsøkning, så øker det "økologiske avtrykket". Skal det bli balanse må vi spises mye mindre kjøtt og oppdrettsfisk. Mesteparten av arealet til kaffe, te, bomull og biodiesel må legges om. Skal vi tilbake til kaffeerstatning, sikorikaffe, og havregrøt til frokost og kvelds?

Det er ingen politisk vinnersak å foreslå at de 30 bistands-milliardene Norge bruker hvert år, skal knyttes opp mot familieplanlegging. Du tråkker på menneskerettighetene som fastslår kategorisk at retten til å bestemme over eget liv er vår mest grunnleggende verdi. Sett fra dyrenes side er menneskerettighetene å se på som et ”rasistisk” dokument. En halv milliard ville fugler har blitt borte i Europa, mens 1,9 milliarder burhøns fikk plass. Griser er blant de mest intelligent og nysgjerrige pattedyrene vi har. De første «høyfjøs» bygges nå i Kina med rom for 38.000 purker. Her lever de sine miserable liv i små bur og kan knapt snu seg. Fôret transporteres mellom etasjene via heis som drives «miljøvennlig» av biogass fra gjødsla. Dette skjer selv i et land der ett-barns politikken har spart landet for 400 millioner mennesker.

«Sapiens, en kort historie om menneskeheten» av Noah Harari har blitt vurdert som den viktigste analysen av mennesket i fortid og framtid. Den ble lest med stor interesse av politiker som Obama, og industrileder som Gates og Zuckerberg. Det kunne sies mye om framtidsreisen Harari tar oss med på. Men det alle er enig om, er at vi herjer vilt med andre dyrearter og økosystemer vi omgir oss med.

Jørgen Randers ved BI i Bergen, har sammen med bidrag fra 35 andre forskere utarbeidet en omfattende analyse for de neste førti år: «A Global Forecast for the Next Forty Years». De har også innsett at tiltak som motiverer til at vi mennesker skal ble færre, ikke får tilslutning. Derfor sies det: De fleste barn som vokser opp i 2050 vil for det meste oppleve urørte natur i virtuell format på skjerm, på samme måte som vi har følelsen av «nærkontakt» med dinosaurusen i dag.

Isolert sett er vi tross alt heldig i Norge. I løpet av de neste 10–15 årene kommer digitalisert løsninger (kunstig intelligens) til å utløse de største omveltningene på arbeidsplassene siden den industrielle revolusjon. Så lenge kapital og teknologi blir billigere enn arbeidskraft, er det en stor fordel at vi blir færre. Vi bør ha ambisjoner om å nå Islands nivå når natur skal fordeles på antall innbyggere, i solidaritet med den naturen vi har igjen. Vi har allerede dyrket land og hav, gravd og boret djupt, bygd tårn og spir.

Lars Vavik

Båtens navn ”Kyabuen”