Med økt kunnskap om naturverdier og bruk av kysten kan vi sammen legge grunnlaget for å ta vare på de rike marine ressursene på Hitra og Frøya. Ved å teste ut nye metoder, som marine bevaringsområder, vil vi få bedre kunnskap om hvordan livet i havet kan sikres for fremtiden. Vi håper du vil hjelpe oss!

Prosjektet «Aktiv forvaltning av marine ressurser» på Frøya og Hitra startet formelt opp i august 2017. I september holdt vi folkemøter på både Frøya og Hitra der prosjektet ble presentert. Videre ble det holdt en rekke møter med blant annet fiskarlag og akvakulturnæringen.

Gjennom samarbeid med kommunene, det marine næringslivet (fiskeri, turistfiske, akvakultur m.v.), frivillige organisasjoner og befolkningen skal vi samle kunnskap med mål å sikre de marine verdiene på Frøya og Hitra. Vi vil kartlegge yrkesfiske, fritidsfiske, høsting og akvakultur. Med økt kunnskap kan vi ta bedre vare på ressursene.

Vi skal lage modeller for havstrøm og bølgehøyde. Disse modellene vil være til stor nytte i offentlig og privat planlegging. Norges geologiske undersøkelser skal utarbeide marine grunnkart for et nærmere utvalgt område. Nå i mars skal også gytefeltene i området kartlegges med eget tokt. Alle data samlet inn i prosjektet skal være offentlig tilgjengelig.

Målartene torsk, leppefisk, sjøkreps og kamskjell er valgt ut. Dette legger grunnlaget for hva slags leveområder som vil bli grundigere studert i årene som kommer. Mens leppefisk lever på grunnere områder med tang og tare, finner vi sjøkreps på mudder-/sandbunn på over 100 meters dyp. Innsamlet kunnskap skal brukes for å etablere marine bevaringsområder for de utvalgte artene. Denne prosessen skal være åpen og inkluderende. Alle som har interesse for livet i sjøen inviteres til å delta gjennom flere ulike plattformer.

Hva er marine bevaringsområder?

I bevaringsområdene er det strenge reguleringer som hindrer all fangst av en bestemt art. Da forventer vi at de beskyttede artene blir større og at det blir flere individer. Videre venter vi at dette også har positiv effekt på de områdene rundt der fisket pågår som før. Dette skal vi forske på i årene som kommer. Slik kan vi få bedre kunnskap om hvordan bevaringsområder kan brukes for å ta vare på kystbestander.

Bevaringsområdene forteller oss hvor mye fiskeri spiller inn på overlevelsen av arter i et område, og hvilke andre faktorer som påvirker artenes overlevelse. Vi kan også få kunnskap om hvordan fiskeri påvirker økosystemene, også på arter som ikke fiskes direkte. Hitra og Frøya kan bli et marint laboratorium som tiltrekker seg mange ulike fagmiljøer og prosjekter. Områdene kan også brukes i undervisning, både for leirskoler, barne- og ungdomsskoler og for videregående skoler. Her spiller Guri Kunna videregående skole en viktig rolle.

Hvordan kan du delta?

I første omgang skal vi gjennomføre en brukerundersøkelse. Dette kan være direkte bruk, slik som fiske og fangst, og indirekte bruk slik som dykking. Brukerundersøkelsen lanseres nå i mars og vi inviterer til innspillsmøte for alle interesserte på Frøya Kultur- og kompetansesenter 15. mars og Kystmuseet på Hitra 19. mars fra klokken 19.00-21.00.

Svarene dine vil sammen med de kartlagte naturverdiene (slik som gytefelt, tareskog, kamskjellområder) være med på å legge grunnlag for hvor eventuelle bevaringsområder blir foreslått.

Det er viktig at de foreslåtte bevaringsområdene har sterk lokal forankring. Områdene skal behandles og eventuelt vedtas i kommunestyrene før et endelig forslag sendes til Fiskeridirektoratet. Det vil derfor bli flere runder for innspill før endelig forslag oversendes kommunene.

Kan vi i samarbeid opprette marine bevaringsområder på Hitra og Frøya? Hvilken effekt har dette for de beskyttede artene og for fiskeriene i området? Vi håper og tror at befolkningen og næringslivet på Frøya og Hitra blir med på denne spennende reisen og at vi får til et godt samarbeid i årene som kommer.

Du kan følge prosjektet på Havforskningsinstituttets Facebook-side «Aktiv forvaltning av marine ressurser – Frøya og Hitra». Her vil det også være linket til brukerundersøkelsen.

Alf Ring Kleiven

Havforskningsinstituttet

Forsker og prosjektleder