Med bakgrunn i debatten som nå går for fullt på Hitra og Frøya angående Guri Kunna videregående skole ønsker jeg å komme med noen betraktninger i saken. Særlig med utgangspunkt i møtet i Skoleutvalget forrige mandag.
For en som ikke tilhører øyregionen virker all uenigheten nesten uvirkelig. En uenighet som kan se ut til å være basert på følelser, der man ikke erkjenner at alt ikke kan fortsette som før.
Guri Kunna vgs er viktig for å gi ungdommen i øyregionen en fremtidsrettet utdannelse som sikrer bosetting og fremtidig verdiskaping. Men skolen er også avhengig av å få elever fra resten av Trøndelagsregionen for å kunne holde elevtallet oppe, og ha mulighet til å gi et variert utdanningstilbud av god kvalitet. Guri Kunna vgs er derfor en viktig utdanningsinstitusjon for fylkeskommunen, som har valgt å satse på to skolesteder. Skolens omorganisering handler ikke om en «middelmådig likedeling», men etablering av fremtidsrettede tilbud som kommer både Hitra og Frøya til gode.
På møtet i skoleutvalget forrige mandag opplevde jeg at ansatterepresentantene, Hitraordfører Ole L. Haugen og rektor Espen Arntsberg prøvde å rekke ut hånda og ville gå videre i samarbeid med næringslivet for å starte på en ny epoke for Guri Kunna vgs. Men lederen i Frøya Næringsutvikling virker å være mer interessert i å være i angrepsposisjon og reversere en prosess som har pågått over lang tid, og som er tvingende nødvendig for skolens fremtid. Skal skolen lykkes i fremtida må man ha et robust tilbud med utgangspunkt i faglig dyktig ansatte, og et nært samarbeid med næringslivets kompetanse og behov. Guri Kunna vgs må helt klart ha høye ambisjoner, og det må det være mulig å ha, også med to skolesteder.
Nå må man heller prioritere å få gjenopprettet det unike samarbeidet som har vært mellom næringslivet og Frøya vgs, i stedet for å drive med skittkasting og undergrave hverandre. Tett samarbeid mellom næringsliv og skole er en viktig forutsetning for at man skal ha en levedyktig utdanning i øyregionen. Men man må samtidig erkjenne at vi tilhører en verden i stadig endring, og utdanningstilbudet i fylkeskommunen er en ferskvare som vil være i konstant endring. Det kan derfor være en viktig erkjennelse i denne prosessen at om man vil at ting skal være som det har vært, må man faktisk akseptere noen forandringer.
Med vennlig hilsen Lill Harriet Sandaune
Gruppeleder for Trøndelag FrP