Dersom ressursene i havet skal høstes i evighetens perspektiv, må vi dyrke det på en bærekraftig måte.

Kritikken fra Miljøpartiet De Grønne mot oppdrettsnæringen vil ingen ende ta. Ask Ibsen Lindal, mannlig talsperson for MDG Trøndelag, mener at friske økosystemer i havet er vår viktigste, evigvarende ressurs, men han vil helst at ressursene i havet skal forbli uutnyttet. Jeg er opptatt av at påvirkningen fra oppdrett skal ligge innenfor naturens tålegrenser.

I følge forskerne er det lakselus og rømt oppdrettsfisk som er de viktigeste påvirkningen som ligger utenfor denne grensen. Både myndighetene og næringen har jobbet mye med luseproblematikken og vi begynner å se fruktene av den brede innsatsen mot lus. Vi ser en dreining mot ikke-medikamentelle behandling og mer langsiktige strategier hos oppdretterne. Mattilsynets kampanje mot verstingene har også gitt resultater. I tillegg så jobber nå om dagen vi med å revidere luseregelverket for å i enda større grad ivareta laksen – både vill og oppdrettet.

Når det gjelder rømming er vår visjon null, og vi gir oss ikke før denne visjonen er nådd. Her jobbes det på to fronter. For det første har både myndigheter og næring fokus på forebygging. Dette er det beste, både for naturen og for oppdretters økonomi. Så må vi erkjenne at uhell skjer, og fortsatt vil skje. Derfor.er næringen pålagt å sørge for utfisking i elver med høyt innslag av rømt fisk. Utfisking vil si at de må fiske opp oppdrettslaksen som har rømt.

Så er det nå en gang slik at oppdrettsfisken må ha fôr. Vi ønsker å øke bruken av restråstoff fra fiskeriene, men jeg vil samtidig trekke frem at den globale produksjonen av fiskemel og fiskeolje har vært stabil i en periode der oppdrett av fisk har blitt mangedoblet. Dette skyldes at fôrprodusentene har blitt flinkere til å ta i bruk nye råvarer, både marine kilder og andre kilder. Og når vi ser all husdyrproduksjon under ett så er fiskeoppdrett den mest effektive når det gjelder å omsette fôr. Det er ingen annen kilde til animalsk protein som omsetter fôret så effektivt som fisk.

Jeg er helt enig med Ibsen Lindal om at uten en bærekraftig fôrproduksjon, har vi heller ingen bærekratig oppdrettsnæring. Men i motsetning til ham, og kanskje fordi jeg ofte får tilgang på så mye informasjon om den innovasjonen som foregår i norsk og internasjonalt næringsliv, så er jeg ikke bekymret – jeg er optimist! Det pågår mye spennende innenfor bærekraftig fôrproduksjon. Det dreier seg om alt fra å dyrke marine organismer som fôringrediens, til konkrete planer for å kombinere CCU og fermenteringsteknologi for å produsere fiskefôr.

Når det gjelder utslipp av kobber så jobber både næringen og miljømyndighetene for å få redusert bruken av kobber. I dag er det slik at nøter må impregneres for å hindre at de blir begrodd. Da brukes ofte kobberholdige stoffer. Den største utslippskilden er notvaskeriene. Disse har selvsagt en utslipstillatelse gitt av miljømyndighetene etter forurensningsloven, og som jeg forutsetter de holder seg innenfor. En undersøkelse fra 2015-16 viste at 87% av anleggene holder seg innenfor bakgrunnsnivå eller er i god miljøtilstand både i anleggssonen. De tilsvarende tallene for perioden 2011-2014 var 83%. Det vil si at vi erpå rett vei, men ikke i mål. Og den dagen det finnes gode alternativer vil kobberimpregnering fases ut eller forbys.

Det vil alltid være slik at noen kan mene at det som gjøres ikke er godt nok, derfor ble jeg glad for å lese at MDG mener at vi har gjort en del riktig de siste årene. Vi selger mer sjømat enn noensinne tidligere, det landes mer fisk enn noensinne før på norske kaikanter og torskestammen i Barentshavet blir ofte omtalt som verdens best forvaltede fiskebestand.

Sjømatlandet Norge går utrolig godt under denne regjeringen. Men vi hviler ikke, denne regjeringen vil legge til rette for mer vekst basert på det havet kan gi, flere skal kunne dyrke havet. Vi skal skape flere blå, bærekraftige arbeidsplasser.

Av statssekretær

Roy Angelvik (FrP)