MENINGER

Noen ganger strekker ikke valgsystemet til

Meninger

MEN FOLKEAVSTEMNINGER ER IKKE ET SIGNAL OM AT «POPULISMEN» ER I ANMARSJ!

Noen ganger er folkeavstemninger nødvendig. Dette dreier seg om hvordan våre naturomgivelser skal se ut, for all framtid. Ja, vi snakker om all framtid.

Lovnader om tilbakeføring av naturen til sin opprinnelige kvalitet, kan vi glemme! Det finnes ingen erfaring, noe sted, på at dette har skjedd. Dette handler om våre naturverdier, våre hjem, og hvordan vi stiller oss til hvordan disse verdiene blir tatt vare på

Når en så viktig avgjørelse som dette skal tas, er det slett ikke sikkert at parlamentariske avgjørelser er tilstrekkelige. Vi ser det ved Stortingsvalg, og vi ser det i kommunevalg. Noen verdivalg går på tvers av politiske partier, og det er vanskelig å finne ETT parti som kan bli stort nok til å fronte en slik sak. Et slikt parti, om det skulle finnes, kan ikke ha løsningen på alle andre politiske utfordringen, samtidig som det skal ha den mest selvfølgelige ordfører-kandidaten.


 

Dette er ingen sikker vei å gå Et «Nei til Vindkraftparti» ville ha vært en dårlig løsning. Vi kan altså ikke stemme oss ut av slike dilemmaer ved å gå til stemmeurnene ved et kommunevalg. Det betyr ikke at vi skal tape vår tro på det parlamentariske system.

Det betyr bare at i enkelte spørsmål som må stilles i en kommune som er i sterk vekst, må man også løfte de utfordringene som går på tvers - ja av og til over snevre partigrenser.

 Ved å se på de listene som har kommet fram så langt – er jeg overbevist om at vi er heldige. Dette skal vi ikke gjøre til en parti-sak. Vi skriver under for våre egne verdier – disse verdiene krysser alle mulige grenser.

Politiske partier bør også bli flinkere til å la sine egne representanter få stemme fritt når en sak berører den enkelte sterkt. Saker som kan dreie seg om verdier og holdninger, skal ikke trumfes igjennom av en hard partipisk, press eller partinormer.

 Ta en ny folkeavstemning; og en ny runde i kommunestyret. Men gjør det på en klok måte - denne gangen!

Hans Anton Grønskag