Meninger

Hva er det egentlig man protesterer mot?

Meninger

Er protesten mot Frøya vindkraftverk et verdivalg knytta til naturens utseende og rekreasjonsmulighet eller er et uttrykk for et annet beslutningssystem enn det demokratiske?

I de demokratiske systemer kan mindretallet ha stor innflytelse. Enten det er Brexit, presidentvalget i USA, eller KrF’s veivalg, så ser vi at demokratiske spilleregler ikke blir tatt til etterretning.

Ble ikke resultatet det en ønsket, må en selvsagt få gi uttrykk for det, men samtidig må man ha respekt for de valg og avgjørelser som blir tatt.

Debatten om hvor nyttige, skadelige, og hensiktsmessige disse vindturbinene er i energiproduksjon er konstant pågående, og mange vil mene det er mange andre måter å øke produksjon av fornybar energi på. – Bare ikke på Frøya.

Når den tilsynelatende forhatte etablering av vindmølleparken på Frøya får følelsesspektret over i rødt, så er det mye som tyder på at det er et politisk verdivalg. Et ønske om å kneble storkapitalen som grådig bygger ut den vakre øya Frøya.

FLERE MENINGER FINNER DU HER

Frøya var det første stedet i Norge hvor vindkraft ble forsøkt. På Titran i 1986.

At Frøya egner seg godt for vindkraftproduksjon, like godt som den egner seg til fiskeoppdrett er sannsynlig. Havstrømmen er optimal for oppdrettsnæringen, og vinden blåser mer eller mindre konstant her.

Så hva er det egentlig man protesterer mot? At utsikten skjemmes av behovet for energiproduksjon? At det skjer her? Eller på at storkapitalen skal tjene mer?

I et kapitalistisk system styres prisen av tilbud og etterspørsel. Prisen øker om det er lite av det ene og mye av det andre.

I dag er det vindturbiner og solceller over hele verden som møter etterspørselen på energi. Vi kan godt ta grep og bygge ut mer solenergi. Som med å legge solcellepaneler på takene. – På sikt vil andre måter for energiproduksjon komme også, men til så lenge så er det dette vi har å hjelpe oss med.

Vindkraftturbiner og solceller kan alle skaffe seg. De selges fritt. Om en får montere de på eiendommen sin er en annen sak.

Seriøst, kan vi bremse verdens energibehov?

Selv vil jeg gjerne ferdes i naturen uten å se et menneske, men realistisk blir det stadig mindre muligheter.

Ironisk kan jeg mene at tilflyttingen til Frøya må skje på Sistranda hvor det bygges høyhus og energien kommer fra et lite lokalt atomkraftverk som leverer energi til alle øyene via mikrobølger. Slik får vi fri natur uten skjemmende høyspentmaster og roterende vindturbiner.

Til slutt. Er det virkelig storsamfunnets ansvar å forsyne oss med energi? Er ikke det både en usolidarisk og ekstremt sosialistisk tankebane?

Geir Valle