Meninger

- Forskjellsbehandling i hjorteviltforvaltningen

Meninger

Hjorteviltforvaltningen i Hitra kommune styres i hovedsak av Hjorteviltforskriften, Hitra kommune sitt rammeverk for hjorteviltforvaltning og rettighetshavernes bestandsplaner.

Hjorteviltforskriften er en nasjonal forskrift som gir klare regler og føringer for hjorteforvaltningen, hvor det bl.a. sies at:

• Hjorteviltforvaltningen skal være kunnskapsbasert, langsiktig og forutsigbar.

• Alt hjortevilt bør forvaltes etter en plan, og kommunen må gjøre vedtak om mål for forvaltningen

• Bruk av bestandsplan skal være hovedregelen ved forvaltning av hjort. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å planlegge avskytingen i forbindelse med bestandsplaner.

Hitra kommune sitt rammeverk består av

• ’Mål og retningslinjer for forvaltningen av hjortevilt i Hitra kommune’ vedtatt i Hitra kommunestyre 31.05.2012. Siden er dokumenter revidert og oppdatert hvert tredje år, sist i mai 2018.

• ’Forvaltningsplan for hjortevilt, Hitra kommune 2018 – 2020’ vedtatt i Hitra kommunestyre 31.05.2018. Denne planen er en videreføring av planene fra de tre forgående planperioden.

Grunneiere og rettighetshavere er organisert i vald. Valdet utarbeider og kommunen godkjenner en 3-årig bestandsplan.

Vald er et geografiske området som er offentlig godkjent for jakt på en eller flere hjorteviltarter, og som får tildelt fellingstillatelse fra kommunen

Bestandsplan er en treårig plan som beskriver den årlige avskytingen av en hjorteviltart fordelt på kjønn og alder. Bestandsplanen skal også inneholde mål for artens bestandsutvikling.

Forvaltningsplan

Hitra kommunestyre har bl.a. gjennom den kommunale forvaltningsplanen vedtatt at:

• Hjortestammen på Hitra totalt sett må reduseres gjennom økt jakttrykk/økte kvoter

• Forvaltningen av hjortevilt skal være basert på 3-årige bestandsplaner og gjenspeile lokale forhold på valdnivå i målsettinger og tiltak

I kommunestyremøtet 31.05.2018 ble endring i forskrift for minsteareal for jakt på hjort og rådyr vedtatt. For Øst-Hitra ble minstearealet satt til 350 dekar pr. dyr.

I samme kommunestyremøtet ble Forvaltningsplanen for hjortevilt 2018–2020 vedtatt. For å nå målet om redusert hjortestamme, la kommunestyret til grunn at totalavskytingen bør økes, i varierende grad for valdene, med inntil 20 % i planperioden 2018–2020. Dette bør også gjenspeiles i valdenes kvoter og avskytingsplaner.

Øst-Hitra Utmarkslag søkte om å få felle 230 dyr pr. år i planperioden 2018–2020 med ett arealgrunnlag på 280 dekar pr. dyr pr. år.

Kommunestyrets vedtak om minsteareal på 350 daa ville bety en fellingskvote på 190 dyr pr. år for Øst-Hitra Utmarkslag.

Kommunestyrets neste vedtak i samme møte om en 20 % økning i avskytning ville bety 230 dyr pr. år for Øst-Hitra Utmarkslag.

Her legger administrasjonen fram et forslag til minsteareal for Øst-Hitra i direkte konflikt med målsettingen om å redusere hjortestammen. Dette ville under normale omstendigheter enkelt blitt løst med 50 % regelen.

På Hitra er det 9 godkjente hjorteviltvald som alle utarbeider 3-årige bestands- og avskytningsplaner som siden godkjennes av kommunen. Kommunen oversender planene til Hitra Utmarksråd til uttalelse før planene blir behandlet.

Øst-Hitra Utmarkslag utarbeidet Bestandsplan for hjort for 3-årsperioden 2018–2020 og søkte om ett årlig uttak på 230 dyr, en økning på ca. 20 % i forhold til foregående planperioden hvor det årlige planlagte uttaket var 190 dyr, etter korrigering for ekstra uttak i 2017 ble årlig uttak 200 dyr.

Øst-Hitra Utmarkslag sin Bestandsplan for hjort for periodene 2018–2020 møter og er i samsvar med:

• Alle krav i henhold til Hjorteviltforskriften

• Alle krav i henhold til Hitra kommune sitt Rammeverk for hjorteviltforvaltning

• Delmål og føringer i Hitra kommune sin Forvaltningsplanen for hjort for perioden 2018-2020:

• Hitra kommunestyres vedtak 31.05.2018 om økt totalavskytning med inntil 20 %

Les flere meninger på våre debattsider hitra-frøya.no/meninger

Hitra Utmarksråd

Hitra Utmarksråd tilråder planen ikke godkjent ’som følge av en for hard beskatning på en hjortestamme som allerede begynner å reduseres betraktelig’.

Dette er feil, det er ’synsing’ og påstander uten grunnlag i fakta.

I Bestandsplanen 2018–2020 er det dokumentert gjennom vårtellingene at innenfor Øst-Hitra-valdet har trenden vært en jevn og betydelig økning av hjortebestanden de siste 3 årene. Fellingsresultatet for perioden 2015–2017 var 93 % av planlagt uttak i Bestandsplanen 2015 -2017. Fordeling på kjønn og kategori dyr var også i samsvar med plan.

Hitra kommune

Hitra kommune godkjente heller ikke bestandsplanen fordi planen ikke samsvarer med forskrift om minsteareal i Hitra kommune. Kommunen sier videre: ’Det søkes om bruk av 50 % regelen, og det vurderes å ikke være nødvendig å bruke denne på nåværende tidspunkt, da minstearealet er nedsatt fra 500 daa til 350 daa for å tilpasse seg nivået av avskytning de siste årene’.

Kommunen skriver videre i saksframlegget: Øst-Hitra utmarkslag søkte i 2017 om å endre sin bestandsplan og øke kvotene. Ser en planperioden under ett, er det da brukt et gjennomsnittlig minsteareal på 310 daa, mens dersom en ser 2017 for seg selv ble minstearealet redusert til 238 daa dette året’.

På denne bakgrunn er det forsiktig sagt en merkelig påstand fra kommunen at et minsteareal på 350 daa er ’ å tilpasse seg nivået av avskytning de siste årene’ når de i samme dokument opplyser at minstearealet i forrige planperiode var 310 daa. I tillegg burde selvfølgelig minstearealet ta høyde for en politisk vedtatt økning i avskytningen på 20 %.

Hitra kommune tildelte Øst-Hitra Utmarkslag 190 ’midlertidige fellingstillatelser’ for hjort for 2018. Tildeling var etter bestandsplan for hjort i henhold til Hjorteviltforskriftens § 18 annet ledd.

Her må det påpekes at ’midlertidige fellingstillatelser’ er noe nytt og ukjent, og at tildelingen i tillegg skjedde i henhold til bestandsplan som kommunen selv har avslått å godkjenne.

Tildelingen skulle ha vært i henhold til §18 tredje ledd, tildeling til vald uten godkjent bestandsplan. Dette forholdet ble også påpekt av Fylkesmannen

For vald uten godkjent bestandsplan skal fellingstillatelsen vise hvor mange dyr som tillates felt av de ulike kjønns- og alderskategoriene.

Kommunens enøyde praktisering av Hjorteviltforskriftens bestemmelser om minsteareal innebærer at hjorteforvaltning basert på omfattende lokal kunnskap om hjortebestanden, dokumentert i bestandsplan settes til side.

Kommunen mener åpenbart at avskytningen bestemt kun på grunnlag av jaktbart areal dividert på minstearealet er en bedre forvaltning.

Hjorteviltforskriften er imidlertid helt klar:

• Alt hjortevilt bør forvaltes etter en plan, og kommunen må gjøre vedtak om mål for forvaltningen.

• Bruk av bestandsplan skal være hovedregelen ved forvaltning av elg og hjort. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å planlegge avskytingen i forbindelse med bestandsplaner.

Øst-Hitra Utmarkslag klaget på kommunens vedtak om ikke å godkjenne lagets bestandsplan og ba kommunene foreta en fornyet vurdering av planen.

Kommunen ville ikke revurdere sitt vedtak, men sendte saken til Teknisk komité for klagebehandling. På grunn av sommerferie kunne klagen først behandles på møte 21.08.2018, dvs. 9 dager før hjortejakta startet 1. september 2018.


 

Teknisk komité

I sakspapirene til møtet i Teknisk komité kommer kommunen med både usaklige og delvis nye saksopplysninger.

Bestandsplanen til Øst-Hitra Utmarkslag ble ikke godkjent, i vedtak gjort 19.06.2018. Dette med bakgrunn i utbredt bruk av 50 % regelen etter nylig tilpasset minsteareal. Bruk av denne er en forvaltningspolitikk som Hitra kommune ikke ønsker.

50% regelen er hjemlet i Hjorteviltforskriften. Da er det overraskende at ’bruk av 50 % regelen er en forvaltningspolitikk som kommunen ikke ønsker’. Dette er i strid med Hjorteviltforskriften, avvik i forhold til minsteareal er ikke alene grunn nok til å underkjenne en bestandsplan. Dersom 50 % regelen må anvendes over en lengre periode skal kommunen, i henhold til hjorteviltforskriften, sørge for at minstearealet blir justert til et realistisk nivå. Det har Hitra kommune ikke gjort.

Kommunen har for øvrig godkjent bestandsplaner for andre vald med utstrakt bruk av ’50% regelen’. Uvisst av hvilken grunn har Øst-Hitra Utmarkslag blitt utsatt for grov forskjellsbehandling.

Det opplyses at ’Øst-Hitra Utmarkslag har ligget på et uttak på rundt 190 dyr i året, og har hatt en jevn høy fellingsprosent, og denne falt noe i 2017 sammenlignet med året før’.

Uttaket var i 2015 og 2016 henholdsvis 172 og 179 dyr eller 91 % og 94 % av plan på 190 dyr pr. år. I 2017 ble det felt 248 dyr eller 92 % av den ekstraordinære kvoten på 270 dyr.

Kommunen sier videre: Dette kombinert med en nedadgående trend på vårtellingene av hjort på innmark …

Dette er direkte feilinformasjon.

  Foto: sos@hitra-froya.no

 

Vårtellingsresultatene i 2016 viste en kraftig økning i forhold til 2015, med en ytterligere økning i 2017. I 2018 fikk vi en nedgang, likevel var telleresultatet vesentlig høyere enn i årene 2013–2015. Årsaken til nedgangen i 2018 skyldes sein vår og mye isbrann i området Utset, Ulværet og Tranvikan. På den første tellingen var det ikke ett grønt strå på innmarka og følgelig ingen dyr. Den tredje tellingen i området viste det nest høyeste telleresultatet etter 2012. Dyrene kom når det var mat!

Teknisk komité behandlet klagen i møte 21.08.2018.

Nyvalgt leder i Hitra Utmarksråd var invitert til møtet. Han orienterte om mål for utmarksrådets arbeid samt behandlingen av Bestandsplan 2018–2020.

Teknisk komité fulgte innstillingen til vedtak fra administrasjonen:

1. Hitra kommune kan ikke se at klagen tilfører saken nye momenter av en slik art at dette gir grunnlag for å endre syn i saken.

2. Klagen oversendes Fylkesmannen i Trøndelag for endelig klagebehandling.

De samme politikerne som tid-ligere i kommunestyret vedtok å øke avskytningen med 20 %, vedtar enstemmig når de kommer i Teknisk komité å underkjenne en godt begrunnet bestandsplan hvor det søkes om å øke uttaket med 20 % i forhold til forrige planperiode.

Saksopplysninger, vurderinger og innstilling til vedtak er utarbeidet av administrasjonen i Hitra kommune som tidligere har underkjent bestandsplanen. I tillegg inviteres lederen av Hitra Utmarksråd, som tidligere har tilrådd kommunen ikke å godkjenne planen, til å orientere om behandlingen av bestandsplanen.

Det er forståelig at Teknisk komité i visse sammenhenger kan ha behov for å invitere ekstern kompetanse til et møte. Men en må kunne forvente at Teknisk komité foretar en enkel kvalitets-kontroll av støttekontaktene de inviterer.

Er dette en saklig, grundig og objektiv saksbehandling?

Jeg sendte før møtet et notat til Teknisk komité, kopiert til ordfører og rådmann. I notatet redegjorde jeg for at kommunens behandling av bestandsplanen ikke var i samsvar med hjorteforskriften, kommunens rammeverk og politiske vedtak om å øke avskytningen.

Det er ingen indikasjoner på at medlemmene i Teknisk komité, ordfører eller rådmann har lest notatet. Hadde de gjort det vil jeg tro at noen ville ha stilt spørsmål og tatt skritt for å klargjøre om mine påstander og synspunkter medførte riktighet


 

Fylkesmannen i Trøndelag.

Fylkesmannen understreker innledningsvis i sin klagebehandling ’at statlig organ som klageinstans for vedtak truffet av en kommune legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn’.

Deretter påpeker Fylkesmannen at søknaden fra Øst-Hitra Utmarkslag om godkjenning av bestandsplan var levert 38 dager for sent. Det påpekes videre at Fylkesmannen ikke kan se at Øst-Hitra Utmarkslag har søkt om utsettelse av tidsfristen, eller at kommunen har innvilget utsettelse på tidsfristen.

Fylkesmannen tar feil. Hadde Fylkesmannen lest mitt notat vedlagt klagen ville han ha sett at planen ble oversendt Hitra kommune 8. juni 2018, som var den fristen kommunen hadde satt.

Fylkesmannen sier videre: ’Fylkesmannen oppfatter at kjernen i uenigheten er om Øst-Hitra Utmarkslag skal tildeles fellingstillatelse på hjort per 280 daa eller 350 daa. Øst-Hitra Utmarkslag ønsker en treårig tildeling av fellingstillatelser på 280 daa. Kommunen ønsker å forholde seg til en tildeling etter gjeldende forskrift på 350 daa’.

Øst-Hitra Utmarkslag sitt ’ønske’ er basert på en grundig gjennomarbeidet bestandsplan med et dokumentert kunnskapsgrunnlag med oversikter og trender fra 2009 fram til 2018. Planen møter, og er i samsvar med offentlige krav, mål og retningslinjer.

Kommunens ’ønske’ er kun basert på en skjematisk tildeling i henhold til et kommunalt fastsatt minsteareal. Et minsteareal fastsatt i strid med kommunens egne forutsetninger om et minsteareal tilpasset nivået på avskytning de siste årene.

Fylkesmannen sier videre at han ’skal føre tilsyn med at den kommunale forvaltningen gjennomføres innenfor fastsatte rammer, med respekt for prinsippet om det kommunale selvstyre’.

Her har Hitra kommune avslått Øst-Hitra Utmarkslag sin søknad om godkjenning av bestandsplan for hjort for 2018-2020.

Avslaget er i strid med Hjorteviltforskriften, kommunens rammeverk for forvaltning av hjortevilt og politisk vedtak om å redusere hjortebestanden. Likevel finner ikke Fylkesmannen grunnlag for å endre kommunens vedtak.

Kommunens enøyde praktisering av Hjorteviltforskriftens bestemmelser om minsteareal innebærer at hjorteforvaltning i henhold til omfattende lokal kunnskap om hjortebestanden, dokumentert i bestandsplan settes til side.

Kommunen mener åpenbart at en avskytningen uten plan kun bestemt på grunnlag av jaktbart areal dividert på minstearealet er en bedre forvaltning.


Hjorteviltforskriften er helt klar:

• Alt hjortevilt bør forvaltes etter en plan, og kommunen må gjøre vedtak om mål for forvaltningen.

• Bruk av bestandsplan skal være hovedregelen ved forvaltning av elg og hjort. Det er i første rekke jaktrettshavernes ansvar å planlegge avskytingen i forbindelse med bestandsplaner.


Ingen instans, verken Hitra Utmarksråd, Hitra kommune, Teknisk komité eller Fylkesmannen ser ut til å ha lest og behandlet selve Bestandsplanen. Alle avviser planen av andre grunner en planens innhold.

Ingen instans ser ut til å være opptatt av god, målrettet og langsiktig hjorteviltforvaltning. God hjorteforvaltning er for øvrig ikke nevnt i noen av saksdokumentene fra kommunen eller Fylkesmannen. Hjorten på Hitra er ikke tjent med et slikt byråkratisk svarteperspill.


Alle aktøren bør stille seg følgende enkle spørsmål:

Har deres behandlingen bidratt til en god eller helst en bedret hjorteviltforvaltning?

Av hensyn til framtidig hjorteviltforvaltning på Hitra er det behov for en avklaring, og jeg har følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av Øst-Hitra Utmarkslag sin Bestandsplan for 2018-2020:

Spørsmål til Ordføreren:

1. Er politiske vedtak fattet i Hitra kommunestyre bindene for administrasjonen i Hitra kommune sin saksbehandling?

2. I tilfelle svaret er ja, vil ordføreren sørge for at administrasjonen fra nå av retter seg etter politiske vedtak?

Spørsmål til Rådmannen:

1. Mener Rådmannen at administrasjonen i Hitra kommune er bedre skikket til å forvalte hjortestammen i Øst-Hitra Utmarkslag enn lagets egne tillitsmenn?

2. Mener Rådmannen at kommunens behandling av bestandsplanen er i samsvar med Hjorteviltforskriften og kommunens rammeverk?

3. Mener Rådmannen at kommunens behandling av Øst-Hitra Utmarkslag sin Bestandsplan for 2018–2020 har medført bedret hjorteviltforvaltningen i valdet?

4. Hva er begrunnelsen for kommunens forskjellsbehandlingen i bruk av ’50 % regelen’ i 2018? (For andre vald har kommunen godkjent utstrakt bruk av ’50 % regelen’).

5. Har Rådmannen lest mitt notat datert 20.08.2018? Notatet ble oversendt Teknisk komité og kopiert til Rådmann.

Spørsmål til formann i Teknisk komité:

1. Mener formannen at Øst-Hitra Utmarkslag sin klage fikk en saklig, grundig og objektiv saksbehandling i Teknisk komité?

2. Har formannen lest mitt notat datert 20.08.2018 som ble oversendt Teknisk komité som saksdokument?


Hestvika,

den 20. november 2018

Ole L. Aalmo


PS.

Til informasjon skrev jeg Øst-Hitra Utmarkslag sin Bestandsplan for hjort for 2018–2020. Jeg har for øvrig utarbeidet alle Øst-Hitra Utmarkslag sine bestandsplaner siden 2009.

Tidligere utarbeidet jeg sammen med Rolf Langvatn, Ole Chr Jensen og kommunens viltforvalter Hitra kommune sin Forvaltningsplaner for hjort for 2009–2011 og 2012–2014.

I 2012 utarbeidet vi ’Mål og retningslinjer for forvaltningen av hjortevilt i Hitra kommune’. Dette dokumentet har jeg i samarbeid med kommunens viltforvalter sener revidert og oppdatert hvert 3-år, senest i 2018.