Meninger

- Skal millionene stjeles fra Trøndelagskysten?

Meninger

Havbruksfondet er i dag bygd opp slik at alle kommuner som oppretter nye konsesjoner for oppdrettsnæring får tildelt en sum for det. Med opprettelsen av havbruksfondet fikk for første gang kommunene penger tilbake for å gi av felleskapets arealer, velfortjent. I tillegg til at selskapene gir lokale arbeidsplasser og legger igjen store summer i form av skattepenger og verdiskaping.

Nå har regjeringen satt ned et utvalg som skal se på skattlegging av oppdrettsnæringen, hvor det kan bli aktuelt å se på hvordan overføringene fra havbruksfondet fungerer. Finansdepartementet har presisert mandatet som følgende; «Regjeringen vil nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere beskatningen av havbruk. Norge har naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ørret i sjø. Tillatelser til oppdrett er antallsbegrenset. Lønnsomheten i havbruksnæringen har vært god i flere år. I Jeløya-plattformen, dagens regjering sin plattform for samarbeid, understrekes det at naturressurser bør beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne lønnsomme ressurser…»

Vi kan være enig i at det kan være fornuftig å se på vilkårene, pliktene og godene til havbruksnæringen, men det har oppstått et stort men i forkant av utvalgets arbeid. Det har blitt løftet en bekymring, blant annet fra Cermaq Norway, om at pengene fra havbruksfondet skal tilfalles staten sentralt og deretter ut til kommunene gjennom statsbudsjettet. Det vil bety at pengene ikke lenger skal gå direkte til kommunene slik som i dag, men fordeles flatt utover hele landet. Her vil blant annet Oslo som ikke har noen form for oppdrett i dag «ta» pengene som i dag går til kommuner som faktisk avgir areal, eksempelvis Nærøy eller Frøya. Dette betyr at det som i dag er friske midler som gis til kommunene kan, og trolig vil, bli slukt i helheten av statsbudsjettet.

Trønderske kommuner får 461 millioner av midlene fra Havbruksfondet, som kan brukes til å utvikle kommunene og gi bedre tjenester til befolkningen. Gitt at midlene skal deles flatt vil Trøndelag fylke og våre kystkommuner vil miste enorme summer. Oslo vil, selv om de ikke har noen form for havbruk, potensielt kunne få 350 millioner om dette blir praksis. Dette er ikke akseptabelt.

Senterpartiet mener havbruksfondet skal komme kystsamfunnet og lokalsamfunnene til gode. De som avgir areal skal få godene, ikke Oslo-gryta som tross alt er subsidiert nok. Finansdepartementet ønsker nok en løsning ved at midlene skal gjennom statsbudsjettet, nettopp for å sikre seg større handlingsrom og mer midler til fordeling fra staten. Dette blir helt feil og det blir å regelrett å stjele ressursene til lokalsamfunnene våre i Trøndelag.

Senterpartiet tror på hele Norge og vi tror på Trøndelagskysten. Vi mener at arealene våre kommuner gir til verdiskaping skal gi avkastning til kommunen. Dette vil jeg påstå også er tilfelle for næringen som ønsker at midlene skal tilfalle lokalt. Når Bjugn får 12 millioner vil vi kunne utvikle bedre tjenester og tilbud til befolkningen. Det vil til gjengjeld gjøre det mer aktuelt å bosette seg i Bjugn, noe som igjen gjør det mer attraktivt for kvalifiserte personer til å søke jobb i blant annet oppdrettsnæringen. Friske midler til kommunen er en vinn-vinn situasjon, og skulle det bli tema å fordele pengene flatt gjennom statsbudsjettet kommer Senterpartiet til å jobbe knallhardt mot dette. Verdiskapingen skjer i distriktene og det fortjener distriktene belønningen for.

Ada Johanna Arnstad, leder i Senterungdommen og 3. kandidat for Senterpartiet i Trøndelag