Meninger

Hvem er parter i vindkraftsaken på Frøya?

Meninger

Habilitetsforhold har konsekvenser for behandling av saker i offentlig forvaltning. Hvem som er parter i saken er avgjørende. Hvem er egentlig parter i den gigantiske vindkraftsaken på Frøya?


Er det ”folket” mot Frøya kommune, eller kommunen på den ene side og TrønderEnergi AS på den andre, eller er det kommunen som TrønderEnergi-medeier mot folket? Hva med roller i Sarepta Energi AS som er TrønderEnergi AS sitt datterselskap?  


I 2016, - et år jeg velger som eksempel -  deltok rådmann Svanhild Mosebakken og ordfører Berit Flåmo på generalforsamling i TrønderEnergi AS i Trondheim den 10. mai. Mosebakken ble valgt som varamedlem til styret, og det var gjenvalg. Den 23. juni, 2016 undertegner Berit Flåmo avtalen med Sarepta Energi AS, datterselskapet.


Avtalen omhandler slik jeg oppsummerer den: Vindkraftverkets utstrekning, forholdet til drikkevannskilden på Frøya, miljøoppfølgingskrav, innbyrdes plassering av turbiner, veger, dypvannskai på Nordhammarvik, vegomlegging på Flatval og infrastruktur. Den inneholder også punkter om dekning av kommunale utgifter – kr 500.000 – til arbeid med reguleringsplan for vegomleggingen ved Flatval. (Opprinnelig avtale var at disse 500.000 skulle dekke kommunens omkostninger med en reguleringsplan, som ikke ble noe av). Beløpet forfaller til betaling 30 dager etter oppstart av anleggsarbeidene for vindkraftverket. Utbyggeren skal betale kommunen kr 3 000 000,- for bruk av kaia og kaiområdet i Nordhammarvik Næringspark til ilandføring og lagring av turbiner og materiell. Dette beløpet forfaller 30 dager etter oppstart av anleggsarbeidet for vindkraftverket.


Frøya kommune og Sarepta Energi AS har også avtalt at kommunen skal få kr 4 090 862,- som en kompensasjon. I avtalen sier partene at dette er et beløp som skal ”knyttes til avbøtende tiltak” i forbindelse med utbygging av vindkraftverket. Det skal bl. a. brukes til å bygge gang- og sykkelveg ved Nabeita, dekke kommunens kostnader i forbindelse med ombygging av vegen ved Flatval, og til andre tiltak nødvendige for å avbøte skader eller ulemper forårsaket av vindkraftutbyggingen. Kommunen skal varsle utbygger på forhånd, hvilke avbøtende tiltak engangskompensasjonen skal gå til dekning av (!).


Vegomleggingen på Flatval er et ”avbøtende tiltak” for vindkraftprosjektet, og renteutgiftene ved forskottering av veganlegget er kr 3 250 000 står det i avtalen, og dette skal utbygger betale 30 dager etter oppstart av anleggsarbeidet.


Millioner forfaller til betaling


Nå er vi oppe i til sammen kr 10 840 862,- som forfaller 30 dager etter oppstart av anleggsarbeidene. Dette står i hvert fall i avtalen fra 2016. Vi ser at Nordhammervik Næringspark er bygget, vegen på Flatval er lagt om, det er bygget gang- og sykkelvei på Nabeita. Da tenker vi at pengene er brukt, og kommunen har enten fått dem allerede eller forskuttert. Dette legger press på Frøya kommune, særlig politisk ledelse og administrasjonen – om å besørge anleggsstart, for da får man penger ”tilbake” fra utbyggeren. Det venter altså en ”særlig fordel, tap eller ulempe” hvis anlegsstart forskyves, eller ikke inntreffer i det hele tatt. Forkludring inntreffer hvis folket krever folkeavstemning, eller klager fra innbyggerne tas til følge. Hvem taper (ansikt og kroner) på dette? Sarepta Energi AS vil i tillegg, uansett hvilke eiendomsskatteregler som gjelder, betale et årlig beløp til kommunen tilsvarende eiendomsskatt på 7 promille. Hva denne summen utgjør vet jeg ikke, for beregningsgrunnlaget har jeg ikke.


Hvis utbygger overdrar vindkraftverket helt eller delvis til annen eier, er de forpliktet til å overdra denne avtalen til den nye eieren, og kommunen kan ikke motsette seg det.

Avtalen gjelder i konsesjonstiden.


Avtalen ble gyldig når den ble vedtatt av Frøya kommunestyre og av styret i Sarepta Energi AS, tilsynelatende 23. juni 2016.


Avtalen ble justert etter at konsesjonen ble gitt til et noe mindre prosjekt enn det enorme med 63 vindmøller over hele Frøya, som først omsøkt. Den første avtalen ble inngått den 14.11.2005 mellom Frøya kommune og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF og TrønderEnergi Kraft AS.  Den gang var ordføreen Arvid Hammernes (Venstre), også ansatt på teknisk avdeling der byggesaksbehandling foregår og reguleringsplaner behandles.


Ny avtalepart?


NVE skriver på sitt nettsted at TrønderEnergi AS har overdratt konsesjonen igjen, fra Sarepta Energi AS til Trønderenergi Vind AS. Skal vi anta at det er en ny avtalepart igjen, da?


Frøya kommune sier i en Eierskapsmelding for 2018 at kommunen har valgt ”aktivt eierskap” i TrønderEnergi AS. Slik det har pleid å være tidligere etter det jeg forstår av dokumentet.

Flere innlegg finner du her

I 2016 eide Frøya kommune 2,47% av A-aksjene i TrønderEnergi AS. De andre eierne var på dette tidspunktet ( og kanskje ennå) de sør-trønderske kommunene, med unntak av KLP 10,14% og Nordmøre Energiverk AS 3,58 %. Kommunene i Trøndelag har altså innflytelse på vindkraftstretegiene til TrønderEnergi AS.


Frøya kommune er medeier, og er representert hvert år i TrønderEnergi AS sin høyeste myndighet – generalforsamlingen. Velger man aktivt eierskap betyr det at man har påvirkningsmulighet.  Er kommunens rådmann varamedlem til styret, så har man også mulighet til påvirkning. Om, eller hvor mange styremøter rådmannen har vært i vet jeg ikke.


Er Frøya kommune habil til å delta i saksbehandlingen? Et rart spørsmål, men prinsipielt interessant. Det gjelder flere kommuner i Norge, som har aksjer i kraftselskap. I sin tid var disse kraftselskapene med på å gjøre livene bedre for folk, men nå har utviklingen gjort at lokaldemokratiet står i fare på grunn av allmennhetens svekkede tillit.


Det kan godt hende at rådmannen (og staben) har fratrådt under behandlingen av saken i kommunestyret, det vet jeg ikke. Det kan også godt hende at ordføreren har fratrådt som inhabil i saken / deler av saken. Det vet jeg heller ikke.  Ønsker ikke å så mistenkelighet, bare å få svar som kan gi meg tilbake tilliten til at vi har et folkestyre som fungerer når det oppstår store interessekonflikter. De folkevalgte i Frøya kommunestyret vet kanskje svar på de fleste av mine spørsmål? Hvem er egentlig partene i saken?


Jeg mener en ev. utbygging må stilles i bero inntil habilitetsforholdene er avklart av fagmyndigheter utenfor Trøndelag.


Lise Andrine Hauge