Meninger

Vi trenger ikke vindkraft!

Meninger

I Norge er vi så heldige at vi har nok fornybar strøm; ingen av oss kan vel huske at vi har hatt strømrasjonering? Men det argumenteres stadig for at Frøya og Trøndelag må være med på dugnaden for å gi Norge mer av denne «grønne» strømmen, og at dette er en så god sak at vi må være villige til å ofre noe av øyas uberørte natur.

Men stemmer de «fakta» sentrale politikere, Olje- og Energidepartementet (OED) / NVE og kraftbransjen bruker for å overbevise oss om at dette er nødvendig?

Min påstand er nei!

Ser vi på de alternativene til vindkraft som finnes, er de flere. Det kan være solceller, bioenergi, geotermisk energi, bølgeenergi mfl. Her jeg vil ta for meg de som gir mest, de såkalte lavthengende fruktene.

Enøk-tiltak

Å spare energi gjennom energiøkonomisering (ENØK-tiltak) i eneboliger, yrkesbygg, skoler og industri har et potensiale på minst 10 TWt (Terrawatttimer = milliarder kilowattimer). Dette tilsvarer omtrent 20 Alta-kraftverk (kilde: ENOVA/Lavenergiprogrammet).

Sparingen kan gjøres ved å utføre de tiltakene som er mest kostnadseffektive, som bla. varme-pumper, etterisolering, varmegjenvinning, LED-belysning etc. Tiltakene gir arbeidsplasser over hele landet, - og selvsagt ingen naturinngrep.

FLERE INNLEGG HER

Vannkraft-oppgradering

Potensialet for oppgradering og utvidelse av vannkraftverk er på 22 – 30 TWt (kilde: NTNU masteroppgave / 2 professorer / Zero-foredrag jan 2019).

Mange av anleggene er fra 1950-60-tallet, og har således gammel teknologi. De viktigste maskindelene (løpehjul og ledeapparat) kan skiftes ut med nye med ny teknologi som både gir høyere utnyttelse av vannet (virkningsgrad) og slukeevne/makseffekt. Man kan sammenligne med en Volvo Amazon fra 60-tallet: Ingen vil vel i dag påstå at det er en moderne bil med god drivstoffutnyttelse.

Andre sentrale tiltak er utbedring av vannveier ved å øke tunnel-tverrsnitt etc. Og inne i tallene er også innbakt nedbørsøkningen i Norge (> 13 % fra 1980-tallet).

Naturinngrepene vil bli minimale, svært ofte ingen i det hele tatt. Og man reduserer fare for flomskader etc. Dette gir også mange arbeidsplasser både innen ingeniørfag, mekanisk industri og anleggsindustri, - spredd ut over hele landet.

Det dårligste alternativet

Til sammen blir dette altså 32-40 TWt.

I de kommende årene er det planlagt en vindkraftutbygging som vil gi omtrent 22 TWt (Kilde: NVE/NTNU-prof. Skonhoft). Denne utbyggingen av vindkraft kunne altså heller bli tatt ut med de ovennevnte alternativene om det blir bestemt. - Og altså uten naturinngrep.

Men her ligger problemet: Det er ikke en ønsket utvikling! Med gunstige skatteregler, penger fra grønne sertifikater (- vi betaler) og ingen avgift for å ødelegge natur blir dette lønnsomt for kraftselskapene og utenlandske investorer. Og som bonus får de ekstra god pris for den «grønne» strømmen som eksporteres via nye kabler til utlandet.

Villedende informasjon

Frøyas politikere har blitt villedet til å tro på NVE og kraftselskapenes argumenter om at utbygging på Frøya er nødvendig, og at det vil gi store positive ringvirkninger som skattekroner og arbeidsplasser. Men dette er jo ikke tilfelle: Det finnes bedre alternativer, de lusne millionene utgjør jo ingenting, og av faste arbeidsplasser blir det kanskje en halv stilling på drift og vedlikehold.

Hvis monsterturbinene på 180 m blir bygd, vil det bli et evigvarende inngrep som blir stående i generasjoner. Men hvem vil ha et så stort minnesmerke over seg? - Bare Røkke, vil jeg tro.

Det er enda mulig å snu ved at dere politikere sier ja til folkeavstemning. Med et ja vil dere ha mange viktige ressurspersoner i ryggen. De har tro på dette enda kan ordne seg, - og tro kan som kjent flytte fjell.


Kjell Sivertsen