- Kritikken treffer ikke, den er urettferdig og den forgifter klimaet!

Meninger

Nei til vindkraft på Frøya svarer

Nei til vindkraftverk på Frøya er ingen nøytral gruppe!

Gruppa har som formål å stoppe vindkraftutbygging i norsk kystlyngheier, og for vår del jobber vi primært på Frøya, men vi samarbeider med grupper i hele landet, samt miljøorganisasjoner som har lignende mål!

Den utbygginga som nå er på gang er leda av den norske stat, og vil fullt utbygd dekke ca. 37% av norsk landareal.

Dette er det mange som oppfatter som en krigserklæring mot norske bygdesamfunn, inklusive undertegnede.

Som gruppe holder vi fast på at man ikke kan ødelegge natur for å redde klima, spesielt ikke i et land som har vannkraftressurser nok til å dekke vårt behov for grønn energi i et langt tidsperspektiv.

Denne debatten er stor og omfattende, og jeg kan forsikre at det finns ikke klimafornektere i den gruppa vi har ført ”krigen” fra!

Ordet ”krig” har mange betydninger ut over væpna kamp. De som blir sjokkert over det er sikkert veldig kjent med ord som ”priskrig”, ”krigserklæring” osv.

Når vi ser reaksjonene fra NORWEA, oppslag fra redaktør i Trønderbladet i våre lokalaviser og diverse andre lokale personer i de samme avisene, blir vi beskyldt for å mene det bokstavelig!

Hvor seriøst er det?

Det samme gjelder ord som ”okkupasjon”! Alle vet at TrønderEnergi og Stadtswerke München ikke har som formål å ta land!

At assosiasjonen til Tyskland var en glipp, innrømmer jeg, og det har jeg sagt offentlig før.

NRK nettavisa  v/Ellen Flaa ville bruke dette i si overskrift. Hun ble nektet det, i tre pågående samtaler, men hun gjorde det likevel!

Så hva er det som er så interessant med dette? Hvem rammer det?

Hvis det rammer noen må det vel være Tyskland, men i München blir man ikke fornærmet. De som blir fornærmet bor her på berget – og de bruker det for alt det er verdt, for de finner ikke noe annet å bruke.


 

Jeg vil derfor gjenta det: Den vindkraftutbygginga som staten Norge har planlagt på rekordtid er en krigserklæring mot norske bygder, og fører til okkupasjon av store deler av folks nær-natur!

Dersom det er vanskelig å forstå denne billedbruken, er det mottaker som har et problem, ikke vi! Dette er elementær norsk!

Selvsagt hadde jeg ikke brukt de samme ordene om jeg var redaktør for et fagtidsskrift om vindkraft, men nå leder jeg en motstandsgruppe mot vindkraft, og i den settingen blir det meningsløst å snakke om objektivitet og nøytralitet.

Vi blir også anklaget for å vise følelser. Ja selvsagt har vi følelser for det landskapet som blir ofra! Følelser er veldig vanskelig å takle for de som vil se på denne naturen som en konsesjon. De er ikke vant til det, og derfor plukker de opp følelsene, billedspråket og den lokale harmen, henger alt på skyteskiva, og fyrer løs.

Mange sutrer over at det ikke er en balansert debatt. Nei, vi kan ikke bidra med det alene, men dersom en ønsker det burde en vel ha stiftet en JA-gruppe for mange, mange år siden. Vi kan ikke stifte en slik gruppe!

Vi har også sluppet folk inn som er for vindkraft, noen har det gått fint – men det må innrømmes at noen har hatt en helt annen agenda.

John Arne Moen skyter løs, og anklager oss for mobbing. Jeg oppfordrer ham: finn eksemplene!

Selv fyrer han løs med at vi forsøpler, trakasserer, mistenkeliggjør, bedriver fanatisme; er useriøse, udemokratiske, ekstreme og tarvelige!


Alt dette passer utmerket med begrepet ’mobbing’ – for her er en mann som slår nedover i kraft av sin stilling som redaktør for en av fylkets største aviser. Slå nedover, er nettopp definisjonen på mobbing!

Vi blir også beskyldt for å være udemokratiske. Er all miljøbevegelse udemokratisk? Rett nok startet ikke Bellona som en parlamentarisk gruppe. Nei den startet som en interessegruppe, og en aksjonsgruppe.

At slike grupper oppstår har vært med å berike demokratiet. Demokratiet blir mer transparent, og mange føler at de har en helt annen påvirkning enn det de elles kunne hatt.

Det siste innlegget til nå, med den akademisk-kulturelle tittelen ”Rekviem for saklighet og objektivitet” tegner et bilde av en motstand som ikke vil ha objektivitet. Stiller man ikke da spørsmålet feil vei?

Her også skildrer man kommunestyret som offer. Det vi har gjort er å gå igjennom konsesjonssøknaden. Konklusjon: alt er ikke helt greit.

Er det så at vi ikke skulle ha funnet noe?

I tillegg skildres TrønderEnergi som en selvsagt venn. Det er lov å mene det, men vedkommende kan vel ikke forlange at alle gjør det.

FLERE INNLEGG HER

Jeg har leda en motstandsgruppe som det er all grunn til å være stolt av, derfor har den også fått stor oppmerksomhet langt utenfor Frøya.

Jeg hadde ikke tenkt å svare på noe av kritikken, men siden den virkelig har tatt av, og retter seg mot alle som fører denne kampen, er jeg nødt.

Kritikken treffer ikke, den er urettferdig og den forgifter klimaet!

Man bør ikke si til unge mennesker: ”Ikke engasjer dere.

Engasjement er en vanskelig disiplin. Overlat det til oss som behersker hersketeknikkene.”

Ellers har vi hatt et utmerket samarbeid med kommunens ledelse gjennom dette arbeidet.


For nei til vindkraftverk på Frøya

Hans Anton Grønskag