Meninger

- Vi må unngå at Frøya blir en industripark

Meninger

Omkring 1980 var det en tidsperiode der det omstridte vannkraftverket i Alta skulle bygges ut. Det var et stort engasjement på begge sider. På den ene sida sto de som ofte ble omtalt som kraftsosialister i etterkrigstida. De fleste tilhørte Det Norske Arbeiderparti. De hadde det til felles at landet skulle bygges, noe som er forståelig i den tidsperioden. Det var også flere vannkraftutbygginger som var omstridt, blant annet Mardøla-utbygginga. På den andre sida sto de som ville bevare naturen og ikke minst skåne samene og deres næringsgrunnlag.

Hva har vi sett i ettertid? Landsmoderen Gro Harlem Brundtland har beklaget at Alta-utbygginga ble gjennomført. Reiulf Steen, ofte omtalt som den siste ideolog som forlot vår nasjonalforsamling, tok også et oppgjør med kraftsosialistene som mente at der det var en foss skulle den bygges ut til vannkraft. Like før han døde advarte han oss mot utbygging av Lofoten/Vesterålen.

For en stund siden så jeg på dagsrevyen at Kåre Willoch tok et oppgjør med Kjell Inge Røkke som ønsket å reise en svært høy og ruvende bygning.

Fellestrekket her er at politikere i 1. Divisjon i landet vårt som har vært med på utbygging de i ettertid ser at de ikke skulle ha vært med på, advarer oss. Dette står det respekt av.

Dette forteller noe om at de som bygde landet etter hvert innså at de tok feil i enkelte utbyggingssaker. Det handler om hvilket samfunn vi skal ha og hvilke verdier vi skal bygge på og senere gi videre til våre barn og barnebarn og framtidige generasjoner.

Folkeavstemninga om vindkraft på Frøya i 2005 var det undertegnede som fremmet i kommunestyret. Resultatet av avstemninga viste at folket var delt i synet på vindmøller. Ser vi på motstanden i folket i dag er det åpenbart at det er et stort flertall mot utbygging.

FLERE MEININGER HER

Tar vi en tur til den sørvestlige delen av Frøya ser vi Smøla som ei «nålepute» - det er et trist syn.

Når jeg beskuer Sletringen fyr og tenker at de gigantiske konstruksjonene som skal bygges er ca. 4 ganger så høye som Sletringen, undres jeg på om vi klarer å forestille oss hvordan det blir.

Så er det også slik at vi må ha kraft. Vi ønsker lys og varme i husene våre. Situasjonen er et tveegget sverd. Og miljøperspektivet i denne saken blir komplisert. Såkalt grønn kraft blir produsert på bekostning av fugleliv, og i tillegg blir det belastende for menneskene og naturen forøvrig. Krafta sendes mellom landene for å tjene penger på den. Slik er det i den kapitalistiske verden.

Jeg er ikke imot vindmøller, men jeg ønsker meg et land med en nasjonal politikk for gigantiske industriparker, og at vindturbiner til lands og til havs får tildelt produksjonsområder som hensyntar mennesker og dyr. Her har skiftende Storting og regjeringer sviktet.

Situasjonen nå er en meget sterk motstand mot utbygging, og jeg regner med at denne kampen vil fortsette. Hvis vi tror at utbyggere i framtida ikke vil kjempe for å utvide etablerte kraftverk, tar vi grundig feil. Kapitalkreftene er sterke.

Etter mitt syn er denne saken så viktig og alvorlig for Frøyasamfunnet at vi bør sette partipolitikk til side og samle kommunestyret til kamp mot utbygging etter folkets mening i den kommende folkeavstemninga.

Nå handler det om å samle alle gode krefter i Frøyasamfunnet slik at vi unngår at Frøya blir en industripark.


Sveinung Gundersen

Sør-Frøya