Meninger

- Drukner Hitra og Frøya ?

Meninger

Kommentar til artikkel i avisen:

En lang og omfattende artikkel om stigende havnivå, stormflo og konsekvenser dette vil ha for øyregionen sto å lese i avisen 4. januar. Bakgrunnen var Statens kartverks nye beregningsprogram for utviklingen i havnivået som følge av klimaendringer.

Det er prisverdig at avisen tar tak i utfordringer som dette kan skape, spesielt fordi det kan få store økonomiske konsekvenser langs hele kysten. Avisens journalist går grundig tilverks ved å vise detaljerte kart hvordan høyere havnivå vil påvirke bygninger både i Fillan på Hitra og Nordskaget på Frøya. Dessuten innhenter han kommentarer og bakgrunnsinformasjon fra eksperter bl.a. ved Bjerknessentret for klimaforskning og Universitetet i Bergen.

Men fokus og vinklingen av artikkelen, med dramatiske karttegninger av oversvømte sjøhus, blir misvisende. Særlig fordi dette kobles sammen med tildels usikre og feilaktige påstander om havnivået og derfor etterlater et inntrykk av at vi står ovenfor en katastrofe i løpet av “få ti-år”. Grunnen sies det er CO2-utslipp og global oppvarming. Slik artikkelen framstår er den egnet både til å villede og skremme folk. Det som trenges først og fremst er at vi tar tak i utfordringer på et rasjonelt grunnlag.

Da er det innsikt i mekanismene bak ekstrem tidevann og stormflo som teller. Beregninger av havnivå utført med kompliserte og tildels uverifiserte klimamodeller gir liten innsikt i problemene. Disse modellene bygger på mange usikre faktorer. bl. a. om hvordan landhevningen, issmelting og temperaturen i havet vil utvikle seg.

Dr. philos, professor emeritus, Bjørn Nilsen Gjevik. (Foto: Geir Holm, UiO) 

 

Målinger av middelvannstand og tidevann.

Hva vet vi med sikkerhet om endringer i havnivå, tidevann og høyden av stormflo ? Det beste og sikreste datagrunnlaget har vi fra målinger fra vannstandsstasjonene som Sjøkartverket, Stavanger driver langs norskekysten. For øyregionen Hitra-Frøya er stasjonen i Heimsjø ved munningen av Hemnfjorden og Mausund på Frøya de nærmeste. Men det er også stasjoner i Kristiansund, Trondheim og Rørvik.

For Heimsjø går målingene helt tilbake til 1928. Fra de lange måleseriene beregnes den årlige middelvann og middelvannstand for tidsrom på 18 år (MSL). Det brukes til å fastsette nullnivået i landkart som kalles norsk normalnull 2000 (NN2000). Dette faste nullpunktet kan merkes med en bolt i fjæra og tjene som utgangspunkt for nivelleringer.

Gjeldende middelvannstand som er beregnet for perioden 1996-2014 viser at ved Heimsjø ligg middelvann (MSL) 7 cm under nullpunktet i kartet (NN2000).


Nye kart avslører de lokale konsekvensene av stormfloa i nær framtid

2.500 bygninger på Hitra og Frøya kan bli stående i vann

Nye kart avslører de lokale konsekvensene av havnivå-stigning og stormfloa innen få tiår. Flere av dagens industri-områder vil slite, ikke minst mange hundre naust. Og enda verre blir det i uværs-perioder med stormflo.

 

Tidevannet skyldes tiltrekningskraften (gravitasjonen) fra Månen og Sola og kraften kan bli ekstra stor når disse står i spesielle stillinger i forhold til Jorda. Tidevannsvariasjonen er bestemt meget nøyaktig. I Heimsjø kan høyeste astronomiske tidevann (HAT) stå 146 cm over nullpunktet. Det laveste astronomiske tidevann (LAT) ligger 153 cm under nullpunktet. På Mausund er utslaget 10-15 prosent mindre.

Målinger av årlig middelvann fra 1950 til 2018 fra Heimsjø. Nullpunktet er norsk normalnull, NN2000 og skalaen er i centimeter. Variasjonene i middelvann fra ett år til det neste er opptil 10 cm. Fra 1950 til 2005 er det en synkende trend hvor middelvann jevnt over synker med 1-2 millimeter per år. Det skyldes landhevningen som har pågått med noe varierende fart siden istiden for 10-12 tusen år siden. Data fra Sjøkartverket, Stavanger. 

 

Stormflo

På Trøndelagskysten kommer stor stormflo ved sterk sørvestlig vind og lavt lufttrykk, men stormsentrets bane og fart i forhold kontinentalsokkelen og kystlinjen er avgjørende for om det skal bli en ekstrem hendelse.

Den høyeste stormfloa som er registrert ved Heimsjø kom natten til 3. november 1971. Da sto sjøen på det høyeste 211 cm over nullpunktet (NN2000). Toppen av stormfloa kom den gangen samtidig med høyt astronomisk tidevann ved midnatt og virkningen av vind og lavt lufttrykk utgjorde ca. 100 cm.

Lenger nord ved Rørvik i Vikna og på Helgelandskysten var værets virkning ca. 140 cm. Dersom stormfloa i 1971 hadde hatt tilsvarende høyde lengere sør, ville sjøen i 1971 ha stått ca. 250 cm over nullpunktet ved Hitra og Frøya.

Hva betyr så dette ? En ekstrem hendelse med storflo kan gå nesten opp mot 3 meter over nullnivået i kartet (NN2000). når en legger til 10-15 cm for at hendelsen kan inntreffe et år med høy middelvannstand. Dette kan skje som følge av uheldig sammentreff av astronomiske og meteorologiske forhold og har ingen ting med klimaendringer å gjøre.

Er havnivåstigningen større enn landhevning ?

I artikkelen sies det, uten noe forbehold, at mellom 2000-2010 ble havnivåstigningen pga. klimaendringer større enn landhevningen. Data fra Heimsjø viser riktignok en svak, men udramatisk økning i vannstanden i denne perioden (se figuren).

Dette kan likeså gjerne skyldes “naturlige” endringer med periode på omlag 10 år.

Slike periodiske endringer i middelvann henger sammen med svingninger i værsystemene over Nord-Atlanteren som er vel dokumenterte.

Neste springflo

Neste store springflo (tidevann) kommer ved fullmåne 19. februar 2019. Da er Månen i perigeum dvs. nær Jorda og tidevannskraften er derfor ekstra stor. Kommer det samtidig en stor stormflo, slik som den i 1971, kan det bli høy flo, men Gammel-Fillan “drukner” neppe. Det gjorde den heller ikke i 1971, selv om floa gikk opp til mange sjøhus den gangen.

Farlige storbårer

Når det gjelder forholdene på Frøya, særlig i øyrekken, er det et viktig forhold som overhode ikke nevnes i artikkelen. Der kan store havbølger (“monsterbølger”) gjøre stor skade når det er springflo. Været Kya, sørvest for Sulen, har vært utsatt for dette flere ganger (1901, 1913). Likeledes Veidholmen ved Smøla (1938) og Grip ved Kristiansund (1796).

I januar 1901 , under springflo, brøt bølgene inn over de lave holmene på Sandsundvær, i øygarden vest for Sandnessjøen, og tok med seg rorbuer og båter - 34 fiskere ble tatt av bølgene og omkom. Lenge før ordene “monsterbølge” og “ekstremvær” ble populære var dette fenomenet kjent som “rånn” eller “storbåra” og de kom helst når det var “ska’vær.” og storflo. Dette var kystfolk godt kjent med og de tok etter beste evne sine forholdsregler.

Dagens byggeskikk med store prangende bygg på utsatte steder i strandsonen tar for lite hensyn til slike forhold, men med de kunnskaper og ressurser en har til rådighet i dag og med god planlegging burde det være mulig å takle dette.


Jar 5. februar 2019


Bjørn Nilsen Gjevik

dr. philos, professor emeritus