- Så stå på frøyværinger. Ikke gi dere!

Meninger

Vindkraft - oppskrytt, ulønnsomt og natur-ødeleggende

Undertegnede har fulgt debatten både på Frøya og mange andre steder i Norge når det gjelder vindkraftutbygging. Med bakgrunn fra vannkraftsiden, kan man gjøre seg mange interessante betraktninger i den sammenheng.

La oss starte på Frøya med en folkeavstemning som ga et ubetydelig flertall for å bygge vindkraft-park på Frøya.

Visste dere vindkraft-tilhengere hva dere stemte på? Kjente dere konsekvenser og bakteppe? Tenkte dere på om det gagnet neste generasjon? Trodde dere det var lønnsomme investeringer? Visste dere om støyproblemer, varige inngrep i naturen med brede veier, skjæringer, og store byggeplasser i urørt natur? Visste dere om skader på fugler og vegetasjon? Osv.

Hvordan kan en slik vindkraftutbygging forsvares? Det skaper inntekter og arbeidsplasser, men på hvilken måte. Det er mye man bør vite før endelige vedtak settes ut i livet. Jeg vet at vedtaket for Frøya-utbyggingen alt foreligger, men protestene er mange og stadig økende. Er det noe vi bør ta omkamp på, så er det vindkraft-utbygging i Norge!

Trenger vi vindkraft i Norge?

I Norge sørger vår vannkraft for et stort og økende overskudd av ren, fornybar strøm. Vindkraft er unødvendig og har høyst tvilsom klimaeffekt. Norske forskere fra ulike fagmiljøer har i årevis trukket klimaeffekten av norsk vindkraft i tvil. Den er også subsidieavhengig og samfunnsøkonomisk ulønnsom.

Noen stikkord:

I Norge produserer vi kraftenergi for totalt 150 TWh (terrawatt-timer), herav kommer 96 % fra vannkraft. I Norge erstatter ikke vindkraft fossil kraftproduksjon på samme måte som i de fleste land i Europa med sine kull/gass-kraftverk. Men heller ikke i EU har vindkraft ført til vesentlige reduserte CO2-utslipp pga sin ustabilitet og behov for balansekraft. Balansekraft er den strømenergien som må kjøres inn på nettet når forbruket overgår normal produksjon. I EU skaffes balansekraft hovedsakelig fra kull/gass-kraftverk. Hvis man ved lite strømbehov skal kjøre inn vindkraft som må brukes umiddelbart, stopper ikke kullkraftverkene da de er for kompliserte å stoppe/starte. Så selv om det blåser og vindkraft kjøres inn på nettet, går kullkraftverkene videre og avleverer sin CO2 til atmosfæren selv om vi ikke trenger energien de da produserer.

Vannkraft derimot, er velegnet som balansekraft. Strømmen kan her lagres i vannmagasinene ved at turbinvannet stenges av, og kan umiddelbart settes inn ved behov.

Norge har i årevis bidratt med balansekraft til Europa, og eksporterer årlig opp mot 20 TWh gjennom eksisterende kabler. Selv om det høres mye ut, er det i total sammenheng ubetydelig. EUs årlige kraftbehov ligger på ca 3.500 TWh. Altså står vi for rundt 5-6 promille av behovet. Kraftproduksjon er dessuten underlagt EUs kvotesystem. Derfor erstatter ikke grønn, norsk kraft uten videre fossil kraft i EU.

Hvilke negative konsekvenser har så utbygging av vindkraft i Norge.

Støyproblemer.

Ved 8 m/s vind, støyer en vindturbin i nav-høyde (propellsenter) like sterkt som en motorsag. Den lavfrekvente delen av støyen (basslyden) kan være plagsom på flere kilometers avstand.

Det forskes en del på støy fra vindkraft i mange land, men ikke i Norge. Vindturbinstøy er dessverre lite påaktet av myndighetene her selv om støyproblemer er større i vår kuperte topografi enn de fleste steder i utlandet.

Danmark har f.eks. tatt konsekvensen av dette. I dag har de ca 4.000 vindturbiner rundt i Danmark. Etter en undersøkelse har man nå funnet ut at vindkraftturbiner i nærheten av bomiljøer er så plagsomt for naboer, at myndighetene har besluttet å redusere antallet fra 4.000 og ned til 1.800 over tid.

I Norge har man f.eks gjort helseundersøkelser pga støy fra en vindkraftpark på Lista i 2015.

Undersøkelsen viste at 2/3 av naboene ved vindkraftparken innenfor 1 km avstand, opplevde støyen som plagsom. Faktisk har man fakta over hele verden der vindkraftnaboer klager på ødelagt nattesøvn og andre helseplager fra turbinstøyen.

Inngrep i naturen.

I knapt noe annet land blir naturinngrepene fra vindkraft så store som i Norge der de fleste vindkraftverk ligger/skal ligge i fjellterreng eller kupert skoglandskap. Omfattende naturinngrep, veiskjæringer og massefyllinger blir resultatet. Sporene etter inngrepene vil aldri kunne fjernes. Tenk dere bare hvordan et 40-50 m langt propellblad (produseres i en del av kompositt) skal kunne fraktes med spesialbil fra hovedvei og inn til endelig plassering. Store veikryss kommer fort opp i 30-50 m i største bredde. Veiskjæringer blir mange meter dype, og med bredder opp mot 20 m. Vanlig vei rett fram blir minst 10 m bred. Tro ikke at transporten kan gå på en smal «traktorvei». De første vindturbinene som kom, var såpass små i dimensjon, at veinettet kunne gjøres mye smalere og enklere, men med totalhøyder på 180m (Frøya), og de største planlagte høyder pr i dag på 250 m (planlegges også i Norge), kreves en ganske så god veistandard inn til byggeplass. Detaljtegninger over veinettet og fyllinger for Frøya-vindkraft-parken tror jeg kan bli interessant lesning.

Vi har selvfølgelig områder i Norge der inngrepene i naturen ikke merkes på samme måte da det er langt fra folk, og lite brukt som turområder. Men dyrelivet er ikke like fleksibelt. Uansett blir inngrepene varige sår som ikke kan utbedres. I land som Danmark er dette annerledes. I flate landskap med grus-grunn der det lages veier og fyllinger på en enkel måte, kan området rehabiliteres når vindkraft-turbinene en gang ryddes vekk.

Er vindkraft lønnsom?

Vindkraftutbygging i dag er avhengig av store subsidier som i Norge har fått navnet «el-sertifikater». Disse blir tildelt utbyggere i henhold til produsert strøm. Ordningen opphører ved utløpet av 2021 for nye anlegg. For anlegg i drift på dette tidspunkt, løper subsidiene i 15 år.

Vindkraft har vært en dårlig investering for norske kraftselskaper med det til følge at nesten ingen vindkraftprosjekter etter 2015 er blitt fullfinansiert med norsk kapital. Faktisk blir så

godt som all ny vind-industri i Norge i dag 100 % finansiert av utenlandske investorer, så her selges Norge ut bit for bit.

Litt fakta i denne sammenheng:

NVE har beregnet kostnadene til subsidier under sertifikatordningen til ca 40 milliarder kroner. Bare Fosen-utbyggingen alene utløser sertifikater for ca 7 milliarder kroner fra skattebetalernes penger. Det er jammen raus tildeling på andres vegne. I tillegg kommer investeringer i kraftnett til ca 6 milliarder kroner, noe forbrukerne betaler gjennom nettleie.

Sannheten er derfor at vindkraftutbygging i Norge er ganske så ulønnsom, og verre blir det når man regner inn elementer som naturødeleggelser, støyproblemer, kostnader til kraftnett, en tvilsom klimaeffekt med mer.

Likevel påstår vindkraftbransjen at vindkraft snart vil bli lønnsom selv uten subsidier. Det regnestykket skulle jeg gjerne ha sett. Her har noen en jobb å gjøre.

Vindkraftutbyggerne tjener selvfølgelig penger, grunneiere likeså. Det sørger subsidieordningen for.

Hva er alternativet til vindkraft i Norge?

Svaret er vannkraft. Norges mange vannkraftverk er i dag såpass nedslitt, at opprustning av disse, små endringer i vanntilførsel, teknikk mm, økt nedbør (jamfør prognoser) og energisparing vil kunne gi oss en økning i kraftproduksjonen på rundt 50 TWh mot år 2050. Har vi egentlig noe valg?

Hva sier våre politikere til dette?

Jo, regjeringen har bestemt at det skal lages en nasjonal ramme for vindkraft på land i Norge. NVE vil fremlegge en slik plan ut på nyåret og anslår et utbyggingsvolum opp mot 30 TWh frem mot 2030. Det blir mange vindturbiner det. Og spredd over hele Norge. Hadde de enda gått ut i havet, så gjør det ikke så mye ugagn.

La oss håpe at eventuelle høringsrunder klarer å få frem alle sider ved vindkraft-utbyggingen på en ærlig måte, og at beslutningsprosessen vurderer både positive og negative sider ut fra konkret dokumentasjon.

Sluttord.

Fremstillingen i denne artikkelen argumenterer sterkt imot vindkraftverk. Det er helt sikkert mange «forståsegpåere» og fagfolk som vil hevde det motsatte, og de skal jo også høres.

Men det er så mange diskutable punkter i denne prosessen å sette fingeren på, at videre engasjement både fra forskere, teknologer, økonomer, fagfolk, politikere osv. er utrolig viktig. Men også vi vanlige mennesker, beboere, naboer til monsterturbinene må nå stoppe opp og si vår mening slik det nå skjer på Frøya.

Det er viktig for den videre beslutningsprosess. Det er viktig å gi klare signaler både til lokale og regionale politikere. De skal jo styre kommuner og fedrelandet på vegne og til det beste for oss.

Det er for resten ganske interessant når Miljødirektoratet nå sier at Hitra og Frøya bør ekskluderes som område for vindkraft uten at dette skal påvirke det som nå skal bygges.

Forstå det den som kan. (Jmf HF 08.03.2019)

Så stå på frøyværinger. Ikke gi dere !


Kolbotn, februar 2019

Olav Klungreseth