Meninger

- Argumentene, hovedproblemet og kraftbehovet

Meninger

Tirsdag 19. februar kan vi i HF papirutgave lese fra to engasjerte herrer om vindkraft. At den er ulønnsom, at det er ubrukte vannkraft-resurser, at den ødelegger for fremtidige generasjoner og at det er helseplager med den.

Det gås blidelig i strupen på en forsker som har arbeidet med vindkraft i 20 år med at han «frir til ungdommen» med å stille ledende spørsmål.

Slik oppfattet jeg det ikke. Det var heller en oppfordring til kritisk tenkning. Slik en ofte gjør innen forskning, så fremmes det påstander som brukes som utgangspunkt for en drøfting. Kort og godt et utgangspunkt for en norsk stiloppgave.

Hvorfor er en så rabiat mot vindkraft? Jeg merker meg at en hel rekke leserinnlegg kommer fra vindkraft-motstandere fra hele landet og er forfattet av folk som over lang tid har arbeidet mot vindkraft.

Er dette en siste kamp om kunnskapen og definisjons-makten i samfunnet?


 

Argumentene

Ser en på de økonomiske argumenter mot vindkraft så kan en bli forvirret. For den påstås både å være ulønnsomt samtidig som det er grådige investorer som ønsker å tjene penger som bygger vindkraften. Riktignok er det samfunnsøkonomi som brukes i det ene innlegget. - Det er incentiver som skal stimulerer til økt vindkraft-utbygging det vises til.

Men vet ikke inn-leggeren at incentivene er knytta til klimavennlig kraftproduksjon generelt? Både vind, sol og vannkraft vil kunne legge på noen få øre i el-sertifikater som ekstra fortjeneste pr produsert kWh.

Så hvorfor bygger en så ut vindkraft når også investeringer i vannkraft vil utløse denne lille ekstra fortjenesten? Det burde være et betimelig spørsmål.

De største vannkraftverkene i Norge er Tonstad, Kvilldal, Aurland 1, Svartisen, Tokke, Rana, Ny-Sima og Nedre Røssåga. Som alle produserer over 2 TWh i året hver. Kraftverkene er utvidet, har installert nye turbiner med unntak av Tokke, og et skal oppgraderes over de neste årene.

Måten å fremstille norsk vannkraft-produksjon som bakstreversk og uten utviklings-evne er påfallende. Vannkraft-produksjon som omfatter over 1600 små og store kraftverk over helle landet driver kontinuerlig utvikling og effektivisering. Det er ingen grunn til å tro annet.

Om det bygges ut mer vannkraft, med flere demninger, utvidelse av eksisterende dammer, hvor blir naturvernargumentet av da? Et vannkraftverk har voldsomme dimensjoner, med mye natur som oversvømmes.


 

Hovedproblemet

Klimakrisen gjør at det over hele verden må omstilles fra fossilt brennstoff til klimavennlig kraft. Også i Norge og på Frøya.

Den norske privatbilparken består av 2,5 millioner biler. Regner en 1.5 kWh pr kjørte mil og 12000 gjennomsnittlig kjørte kilometer pr. bil, så trenger vi å produsere 4,5 TWh for å kjøre privatbilene i Norge klimavennlig.

Med utgangspunkt i utslipproblematikken så er privatbiler størst i dag fulgt av varebiler og tyngre kjøretøy (82 % av personbilutslipp) . Sjøfart og fiske (innenriks) utgjør halvparten av personbilutslipp, og luftfart 25 %.

Til sammen utgjør transport 31 % av klimagassutslipp i Norge. Utslippstallene finnes i på den offentlige siden miljostatus.no.

Regner vi dette sammen finner vi et totalt økt behov for klimavennlig kraft til rundt 50 TWh i Norge. Med utgangspunkt i fysikkens lov at energi ikke forsvinner men går over i annen form så finner jeg det hensiktsmessig å regne slik.

Nå handler det om å produsere energien fra roterende turbiner i vann og luft, og ikke fra damp under forbrenning av kull og gass. Eller fra roterende forbrenningsmotorer. Solenergi har alt for liten effekt i dag. Potensialet er enormt, men vi kan ikke hente ut det vi trenger ennå.

Kraftbehovet

Det produseres nærmere 150 TWh i eksisterende anlegg i dag med vann og vind samt ørlite varmekraft (damp fra forbrenning som ikke er klimanøytralt) på et godt år. Vi har oppgradert vannkraft fra 120 TWh de første tiår av årtusenet til nærmere 140 TWh i dag. Det er i optimale år det skjer hvor vanntilsiget er godt at det produseres denne mengden.

Vi har hatt både netto eksport og netto import siden årtusenskiftet. Vi vil aldri bli storeksportør av kraft, til det er kraftbehovet i Norge for stort.

Men vi kan bidra her i Norge (og på Frøya) som resten av verden med å sørge for at kraften vi trenger produseres klimavennlig og at forbruket er klimanøytralt. Vi må sørge for oss selv, slik andre land må, og vi skal bidra med utvikling av teknologien. Til det trenger vi implementeringer.

Nordmenn er gode på slikt. Fra sjøfart, sagbruk til olje og gass, oppdrett og så videre har nordmenn måttet kjempe med og ikke mot naturen.

Perspektivet må løftes til en felles innsats om klimatiltak og folk må la kjepphestene ligge. Innse at det er stor sannsynlighet for at man har oversett vesentlige faktorer, eller sittet fast i gammel argumentasjon. Det er flere forhold jeg ikke har gått inn på her som forsterker argumentet om å komme igang med vindkraft rask og effektivt på Frøya som i resten av verden.

Det handler ikke om at det er annen teknologi det burde satses på, eller hva som blir mulig. Det handler om hva som er mulig nå. Ikke om ti år.

Vi har kanskje ikke ti år på å snu utviklingen. Det er hovedargumentet for fremtidige generasjoner, vindkraftmotstandere. Vi får håpe at i alle fall det ikke stemmer.


Geir- Are Valle