Meninger

- Fortsatt bestemmer ikke kvinnene rundt i verden over sitt liv og sin egen kropp

Meninger

- Gratulerer med dagen til alle våre flotte kvinner

Dagen i dag, den 8 mars er kvinnenes internasjonale kampdag.

I Norge ble den internasjonale kvinnedagen feiret første gang i 1915. Men den regelmessige, offisielle feiringen kom først i gang etter annen verdenskrig.

1908: Det amerikanske Sosialistpartiet ber Democratic Women's Society om å markere en nasjonal kvinnedag. De følger opp med et massemøte om kvinnestemmerett i New York City 8. mars 1908. De amerikanske sosialistene vedtok deretter at siste søndag i februar skulle være en årlig nasjonal kvinnedag. Det skjedde første gang i 1909.

1915: Det ble ingen Kvinnekongress i 1914, på grunn av krigen. Men i mars 1915 fikk Klara Zetkin samlet kvinnene på et møte i Sveits. Nå ble kvinnedagen brukt til protester mot krigen. I Norge var den kjente sovjetiske feministen Aleksandra Kollontaj hovedtaler på et stort fredsmøte for kvinner i Oslo.

1917: Datoen 8. mars ble fastsatt etter 1917, da den mest dramatiske markeringen i dagens historie foregikk. I 1917 ble denne demonstrasjonen opptakten til februarrevolusjonen, der den russiske tsaren ble styrtet og et demokratisk styre innsatt. Med den russiske kalenderen kom Petrogradkvinnenes demonstrasjonsdag i 1917 til å tilsvare 8. mars i Vesten

1920: Det norske Arbeiderparti med sitt kvinneforbund slutter seg til Komintern, som har verdensrevolusjon på programmet. I tidsskriftet Arbeiderkvinnen heter det året etter: «Den internasjonale, kommunistiske kvinnedag er den 8. mars.» Dagen ble feiret med møter, foredrag og underholdning.

1945: Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund stiftes av kvinner over hele verden. De tok opp igjen feiringen av 8. mars, som de brukte til fredsdemonstrasjoner i 50 og 60-årene.

1972: Nye kvinnegrupper tok opp feiringen av Kvinnedagen. Kvinnefronten i Oslo tar initiativ til den første markeringen og inviterer andre kvinneorganisasjoner til å delta.

1975: I forbindelse med det internasjonale kvinneåret i 1975 ble 8. mars erklært internasjonal kvinnedag av FN.

1978: Den største 8. mars markeringen på 1970-tallet. Over 20 000 kvinner og menn går i tog over hele landet.

Som vi kan se fra historien har kvinnene gjennom mange år kjempet sin kamp for likestilling og rettferd. De har også kjempet for retten til å bestemme, både over sitt liv og ikke minst retten til å bestemme over sin egen kropp.


 

Mange vil si at dette er en unødvendig kamp i 2019, men til det er det bare å si et klart nei. Kvinnene må fortsette å kjempe til tross for at små delseiere er vunnet. Fortsatt så bestemmer ikke kvinnene rundt i verden over sitt liv og sin egen kropp – de er diskriminert i arbeidslivet – på nytt må de i Norge ta opp kampen for selvbestemt abort igjen. Dagens regjering er villig til å endre på den retten kvinnene har hatt fra 1975 og fram til i dag. Selv om endringene er små så vil ikke dagens regjering unnlate at noen kvinner skal måtte møte for ei nemd slik at nemda skal ta beslutningen om kvinnen skal få abort i enkelte tilfeller.

Fri Fagbevegelse har gått gjennom SSBs statistikk over lønna i over 300 yrker. I 253 av yrkene er det menn som tjener mest. I 26 yrker tjener kvinner omtrent like mye eller mer enn menn. Som en gjennomsnitt kan vi trygt si at norske kvinner tjener ca 78-80 % av hva menn tjener i det norske samfunnet. Dette eret stort problem som setter kvinnene ofte i en avhengighetssistuasjon til mannens inntekter som vi skulle ha vært foruten i 2019. Ingen tvil om at noe av dette skyldes at kvinner har mere deltidsstillinger enn menn. Og spørsmålet blir igjen, hvorfor er det slik. 

Mange av kvinneyrkene er omsorgsarbeide i institusjoner som er så krevende at kravet om 6-timersdagen er fortsatt et høyst aktuelt krav som kunne ha avhjulpet spesielt kvinner på en mye bedre måte enn det vi ser i dag. Det ville også ført til at kvinner kunne opparbeidet seg mye bedre pensjonsrettigheter enn det de har gjennom sitt deltidsarbeide i dag. Kampen for heltidsstillinger og 6- timers arbeidsdag er derfor etter vår mening et klart kvinnekrav, men som også vil tjene menn på alle måter. I starten da man diskuterte sekstimersdagen ble det snakket om arbeidere i de tyngste yrkene. Renholdere, omsorgsarbeidere og fabrikkarbeidere. Det er ingen tvil om at målet om sekstimersdag gagner disse. Samtidig kan det også virke som en umulig oppgave å få alle i mindre fysisk krevende jobber til å sympatisere med disse yrkesgruppene.

Men, er det ikke på tide å snakke om hvilket samfunn vi kan få, som vi alle kan få nytte av, om vi begynner å se på mulighetene med en sekstimersdag?

FLERE MENINGER FINNER DU HER

Veldig mange av oss snakker om tidsklemma. Hvor ble det av omsorgen? Dugnaden i nabolaget? Og ikke minst, kultur- og idrettsarrangementer skapt av folket på laginnsats, fremfor arrangementer som glinser av logoene til DNB, Det Norske Oljeselskab, Sparebank1 og Red Bull

Flere av oss kan ta oss tid til å være oppmannen på fotballaget. Hun som vasker fotballdraktene til åtteåringene på hitralaget. De som tråkker opp løyper i marka når snøen først kommer. Han som smører ekstra niste til ungene på Skandia-cup.

Ungene kan dra hjem fra skole og SFO før det blir mørkt. Vi kan spise middag som vi rekker å lage selv før Midtnytt starter, i stedet for å bestille ferdigmat til Dagsrevyen. Vi kan ta oss tida til å sykle til og fra jobb. Eller kanskje gå. Bruke den ekstra halvtimen det tar å gå innom barnehagen til en tur der vi snakker med ungene våre.

Hverken markedet, staten eller arbeidslivet fungerer uten reproduksjon og omsorg. Likevel er dette et arbeid som kvinner gjør gratis, og som ikke verdsettes i det kapitalistiske systemet.

Noen løser tidsklemma ved å jobbe deltid og slik sett ta regningen i form av påføring av skyld og skam for å ikke jobbe nok, lavere lønn, status og pensjonspoeng. Andre familier benytter seg av fattigere kvinner til å gjøre husarbeidet.

Rundt førti prosent av norske kvinner jobber deltid, og mange kvinner er i midlertidig jobb. Det har vært nedgang i antall fødsler i syv år på rad i Norge. Mye av dette skyldes usikkerhet, og gjerne midlertidighet i arbeidslivet. Hvem tør å få barn når de ikke har fast jobb? Sekstimersdagen løser mye av deltidsfloka og kan også redusere antall midlertidige stillinger.

Men, kvinner skal heller ikke bære skylda over omsorgskrisa. Det er samfunnet i sin helhet som må ta ansvar og se på reduksjon av arbeidstid – for alle.

«Umusikalsk og urealistisk» sier Spekters Anne Kari Bratten. Hun bruker de samme argumentene som ble brukt av motstanderne av åttetimersdagen om at vi er avhengige av økonomisk vekst, og at vi derfor ikke kan ta oss råd til sekstimersdag. Ja, kapitalismen er avhengig av økonomisk vekst. 

Nå er ikke jeg tilhenger av stadig økonomisk vekst fordi jeg er sosialist og opptatt av miljøet. Men, sekstimersdagen kan skape økonomisk vekst, fordi den kan få ned arbeidsledigheten grundig. For ikke å snakke om de som blir uføre for tidlig, fordi de jobber for hardt og lenge i de tyngste yrkene. De blir dermed en ressurs i stedet for å ende som en utgift for staten. Konsekvensene av å ikke velge sekstimersdag, kan faktisk bety økonomisk nedgang. Som Fagforbundets Mette Nord påpeker i Fri Fagbevegelse: «Pensjonsreformen forutsetter at alle må jobbe lenger før vi tar ut pensjon. Vi ser en bekymringsfull utvikling av at ansatte i yrker med særaldersgrense på grunn av belastninger i jobben, i økende grad blir uføretrygdet.»

Man kan heller ikke tvinge et utslitt maskineri til å jobbe lengre. Da har vi rett og slett et regnestykke som ikke går opp. Da er det viktigere å lytte til fagbevegelsen som vet hvordan ting kan organiseres slik at vi alle kan holde ut til en senere pensjonsalder

Dette er ikke noe vi burde snakke om å «ta oss råd til» mer. Det handler om at samfunnet vårt, maskineriet i oss, snart ikke har tid eller råd til annet.. Det går an å bremse maskineriet, profitten og stresset. Angsten over å aldri ha tid nok. For å inkludere flere inn i det felles arbeidslivet, og for å få mer tid til deg og meg og oss. Fordi fellesskap fungerer.


GRATULERER TIL ALLE KVINNER PÅ DEN INTERNASJONALE KVINNEDAGEN



Hilsen lokallaget 

av Rødt på Hitra og Frøya

v/Jann Krangnes