Meninger

Uansett funksjonsevne: Like mye kvinne – like mye verdt

Uansett funksjonsevne: Like mye kvinne – like mye verdt.

Meninger

Feirer du kvinnedagen?

8. mars, en dag for å feire og å protestere. Det er en dag da kvinner blir anerkjent for kamper som allerede er kjempet uten hensyn til forskjeller. Men det er også en dag vi går ut på gatene og kjemper for likestilling, fordi kampen er langt fra over.

Om vi husker hvordan kvinnedagene startet, kom det fra arbeiderbevegelsene i begynnelsen av det tjuende århundre i Nord-Amerika og i Europa. Men tilbake da kjempet kvinner for muligheten for å få tilgang til et rettferdig arbeidsmiljø og utdanning, samt muligheten til å stemme og bli valgt. Så nå kunne vi tro at vi allerede har oppnådd likestilling også fordi vi har kvinnelige representanter i regjeringen, og vi har tilgang til utdanning og arbeid. Men vi kan egentlig ikke snakke om likestilling når kvinner fortsatt lider av vold, trakassering og kjønns-segregering i utdanning og arbeidsmarked. Kvinner er ofre for online hatprat og vold, en kritisert juridisk definisjon av voldtekt og menneskehandel. Men denne ulikheten øker når disse kvinnene tilhører en minoritetsgruppe. Og mest av alt gjelder dette for kvinner med funksjonshemninger.

I kampen for likestilling kommer mennesker med funksjonshemming altfor langt bak. Vanligvis når folk snakker om likestilling tenker de på kjønn, seksuelle preferanser, etnisitet og religion; men sjelden på funksjonshemninger, noe som gjør at funksjonshemmede blir usynliggjort. Selv under loven. Ifølge dagens lov, hvis en person blir nektet tilgang til et sted på grunn av kjønn, etnisitet eller religion, kan det bli tatt ut søksmål. Men hvis dette stedet nekter tilgang til en person i rullestol fordi de ikke er tilgjengelig, kan bare en klage sendes. Denne forskjellen er diskriminering i seg selv og forsømt av den norske regjeringen.

FLERE MENINGER FINNER DU HER


I tillegg til dette, kvinner med funksjonsnedsettelser blir mer diskriminerte enn menn med funksjonsnedsettelser. Mennesker med nedsatt funksjonsevne blir diskriminert bort fra utdanning og yrkesdeltagelse. Dette gjelder særlig kvinner. I følge Bufdir må flere kvinner enn menn jobbe deltid, opplever begrensninger i jobben og har et udekt behov for tilrettelegging. Den samme tendensen ser vi når det kommer til andre og mer alvorlige former for diskriminering – vold, trusler og overgrep. 1 av 10 med nedsatt funksjonsevne har blitt utsatt for vold eller trusler. Igjen går det hardest ut over kvinnene. Kvinnene opplever slike hendelser oftere enn menn, og det forekommer oftere og grovere for funksjonshemmede kvinner enn kvinner generelt. Samtidig skal vi minne oss selv på at strukturene i samfunnet og holdningene de er fundamentert på går utover langt flere kvinner enn de som har en funksjonsnedsettelse. På fredag fortalte Anita Skorgan på Lindmo om kampen mot systemet når man får barn med funksjonsnedsettelser. Dette er viktig å få frem, fordi det viser hvor alene disse mødrene står i forhold til andre mødre. Dette er dypt urettferdig, og vi må sørge for ett samfunn for alle.

For det er ikke, som du kanskje tror, at det skyldes barnet. For kan vi som samfunn laste et uskyldig barn for at moren ikke får jobbe? Nei. Det handler om hvordan vi innretter samfunnet og hvilke systemer og holdninger vi holder oss med. Enten er vi mot familiene, eller så er vi med. Enten så diskriminerer vi, eller så heier vi frem et samfunn med plass til alle.


 

På 8. mars kan du bli med oss og kjempe frem det samfunnet vi trenger.

Uansett funksjonsevne: Like mye kvinne – like mye verdt.


Daniela Hermansen

Regionleder NHFU Trøndelag